Vi hadde tre valg.
Alt 1, K 5: Lillesand, Birkeland, Kristiansand, Songdalen og Søgne. Alt 2, K 2: Søgne og Songdalen, alt 3, K1: Bestå som før, ingen sammenslåing.
Jeg grublet mye på dette, og fryktet at K 5 ville føre til at fokus og ressurser ville trekkes østover mot Lillesand og Birkeland. De hadde allerede fått en ny flott vei, og det var en god driv og ståpåvilje fra den regionen. Jeg fryktet at Søgne ville bli lillebror i en slik storkommune, og forkastet dette.
K 2, Søgne og Songdalen, mente jeg ville bli for puslete, og i stedet for at Kristiansand hadde to lillebrødre, ville de nå bare få en, uten at jeg så noen fordeler for Søgne av den grunn.
Derfor var det enkelt for meg å stemme for ingen sammenslåing.
Så kan man si mye om den videre prosessen. Men Stortinget besluttet til slutt at Søgne, Songdalen og Kristiansand skulle slås sammen til en kommune. Dette var en løsning jeg likte. Fordelene med en storkommune er for meg åpenbare, og de tre kommunene oppfatter jeg som ett felles bolig- og arbeidsmarked. Innkjøringsproblemer vil det alltid være, og pandemien gjorde sitt.
Hvorfor føler jeg meg misbrukt? Fordi min stemme den gang ble avgitt til det jeg så som best for Søgne av 3 alternativer. Jeg har aldri fått anledning til å stemme over nåværende Kristiansand kommune, og det har heller ikke noen andre. K3 var ikke et alternativ.
Derfor blir min stemme misbrukt når den inngår i argumentasjonen til tilhengerne av en reversering. De sier at det var et stort flertall mot sammenslåingen av de tre kommunene. Hadde det vært et valg den gang, hadde jeg stemt for. Og kanskje flere med meg?
En reversering vil være ødeleggende for både søgnefolk og alle de dyktige ansatte i Kristiansand kommune!
SI DIN MENING! Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening, både på nett og i papir. Send ditt innlegg til debatt@fvn.no
Hva er et godt innlegg? Her er noen tips.