Skole er en av kommunenes aller viktigste oppgaver. Likevel, eller nettopp derfor, er skolestruktur en betent sak i mange kommuner. Hver gang det reises forslag om å legge ned en skole og overføre elever til andre skoler, protesterer elever og foreldre. Det er naturlig.
Derfor var det heller ikke uventet at mange på og i områdene rundt Rosseland protesterte da kommunedirektøren i Kristiansand la fram sitt budsjettforslag i oktober. Forslaget innebærer at Rosseland skole – som tidligere vedtatt – legges ned, men at den ikke erstattes av en ny skole på Vollan, like ved Nodeland sentrum. I stedet flyttes elevene i området til henholdsvis Tunballen skole på Nodelandsheia og Nygård skole i Søgne.
Økonomisk er det gode grunner bak forslaget. De siste overslagene viser at en ny skole på Vollan vil koste rundt 400 millioner kroner. Det er betydelig mer enn de aller første anslagene viste, og det er mye penger i stramme budsjetter.
Denne striden er ikke ny. Skoledebatten var også hard og vanskelig i tidligere Songdalen kommune. I årevis diskuterte politikerne om og når Rosseland eventuelt skulle legges ned, og hvor en ny skole eventuelt skulle bygges. Det var først inn mot kommunesammenslåingen at det vedtaket, som administrasjonen i Kristiansand kommune nå foreslår å omgjøre, ble fattet.
Men nettopp her ligger en viktig grunn til å ta en ny runde på denne saken. Det bør sitte langt inne å legge ned en skole uten å bygge ny, i en av de to kommunene som for så kort tid siden ble slått sammen med Kristiansand. Som vi skrev på reportasjeplass tidligere denne uka, ser det også ut til å bli konklusjonen i de politiske partiene i Kristiansand bystyre.
Det betyr ikke at skolestrukturen i disse delene av den nye kommunen bør være fredet for all framtid. Men det bør kunne finnes løsninger som bevarer dagens skoler inntil man finner andre og bedre måter å håndtere skolestrukturen på.