I en lederartikkel i FVN 28.11 vises det til en nylig rapport utført av analysebyrået Rystad Energy. FVNs leder skriver blant annet: «Kjernekraft kan være en god løsning for å få nok energi i Norge», og «Atomkraft er en energikilde norske myndigheter og energiaktører bør ta på stort alvor, både utrede og analysere. – På sikt». Problemet er at om kjernekraft skal tas på stort alvor og utredes på sikt, så utsetter man også tidspunktet for når kjernekraft kan være med og løse Norges energi-, klima- og miljøutfordringer.

FVNs redaktør bet på kroken

Uttalelsene viser at FVNs redaktør bet på kroken – men svelget heldigvis ikke agnet helt. Rystad-rapportens hovedkonklusjon er at kjernekraft i Norge har for høy kommersiell risiko og derfor vil forutsette statlig eierskap og subsidier, og kan tidligst være på plass i Norge omkring 2050. Rystads rapport har blitt kritisert av oss og av andre, blant annet for å konsekvent bruke altfor pessimistiske økonomiske forutsetninger for kjernekraft, og konsekvent altfor optimistiske og til og med helt feil tallgrunnlag for kostnadene ved havvind. Legges oppdaterte tall og like forutsetninger til grunn viser faktisk Rystads egne regnestykker at det er flytende havvind man bør være skeptisk til – ikke kjernekraft.

Kjernekraft kan være mulig i Norge om 10 – 15 år

I rapporten FVN viser til forventer de, i likhet med Norsk Kjernekraft, at små modulære kjernekraftverk (SMR) vil være kommersielt tilgjengelig i løpet av 2030-tallet. Men til forskjell fra oss har de satt som premiss at vi ikke skal gjøre noe som helst i 10 – 15 år, for å se hvilke SMR-teknologier som blir best og billigst, for så at staten skal bruke nye 10 – 15 år på å etablere kjernekraft i Norge.

For SMR-kraftverk er statlig eierskap en mulighet, men absolutt ikke et premiss. Norsk Kjernekraft har solide private investorer, og skal bygge SMR-kjernekraftverk med private midler, uten subsidier. Og vi er allerede i gang: I november i år sendte vi inn melding med forslag til utredningsprogram for SMR-kraftverk i Aure og Heim kommuner. Dette er første trinn i prosessen for etablering av kjernekraftverk i Norge. Dette steget gjør at tidsskjemaet for kjernekraft kan framskyves 10 - 15 år, etter Rystads egne resonnementer.

At etablering av kjernekraft i Norge kan ta 10-15 år er også vårt syn i Norsk Kjernekraft, i tråd med det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) sine anslag. Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) sier seg enige med IAEA, og uttaler «om lag 15 år», men at det kan skje raskere og tregere. Naturligvis handler det om vilje.

Kjernekraft må tas på alvor nå

FN har vist at kjernekraft er den energikilden som har lavest negativ påvirkning på klima, natur, miljø og menneskers helse. Og EUs vitenskapspanel har vist at moderne kjernekraft er den tryggeste energikilden, og at avfallet kan håndteres trygt. Hvis vi går i gang nå, kan kjernekraft være tilgjengelig i Norge når vi trenger det som aller mest. Dette kan dermed bli en viktig del av løsningen for Norges omstilling fra fossil energi, samtidig som vi tar vare på naturen, som vi også har forpliktet oss til.

Men det krever altså at saken tas på alvor nå – ikke «på sikt» som FVNs leder skriver. Og på samme måte som at langsiktige løsninger ikke må stå i veien for å løse nærliggende problemer, kan det heller ikke bli sånn at vi i iveren etter å prøve å nå de kortsiktige 2030-målene unngår å finne de beste løsningene som trengs for å nå de langsiktige 2050-målene.

Fremsynte ordførere

Hvis man innser at kjernekraft er en del av løsningen for fremtiden så bør man komme i gang nå, samtidig med tiltakene for 2030. Eksempelvis kan alle de foreslåtte tiltakene i LO og NHOs nylige rapport «Kraftløftet Agder» gjennomføres parallelt med å legge til rette for kjernekraft i Norge og Agder.

Kjernekraft, som vannkraft, krever langsiktig tenkning. Heldigvis finnes det fremsynte lokale ordførere, politikere og industriaktører som evner å ha to tanker i hodet på en gang. De ser at kjernekraft vil gi rimelig klima- og naturvennlig energi til bedrifter og innbyggere i et hundreårsperspektiv.

Det virker derfor ignorant når FVNs lederartikkel og NHOs Anniken Hauglie omtaler kjernekraft som en «avsporing» som «sinker den grønne omstillingen betydelig» og «ødelegger for løsninger vi trenger innen 2030».