De egentlige årsakene til dagens høye strømpriser

Fra regjeringen kommer uklar informasjon om egentlig årsak. De jobber med saken i hemmelighet. Er det noe de ikke ønsker å få oppmerksomhet på? Jeg jobbet med energipolitikk i staten fra 1979 til 2003 og var sentral i utforming av energilovens formålsparagraf som fortsatt gjelder. De senere år har jeg observert lovens bruk fra utsiden og vil påpeke flere avvik fra lovens formål.

Energiloven skulle sikre at det norske folk og næringsliv skulle dra nytte av vårt lands unike naturs evne til billig og sikker strøm. Lovens formål uttrykker dette i ordet «samfunnsmessig» som har stått i loven fra før vi startet energisamarbeid med EU. Vi så klart at vår billige kraft ville styrke norsk økonomi gjennom eksport av kraftintensive varer og ikke ved eksport av strøm. Lave priser for næringsliv og husholdninger var en selvsagt del av strategien.

Utveksling av strøm med naboland skulle sikre stabil norsk pris uten nettoeksport. Vannet i magasinene er eid av det norske folk via staten. Nettoeksport kan da være lovstridig.

En viktig, men lite påaktet, sak er at Norden samarbeider for å få leveringssikker strøm. Nøkkelordet er noe så faglig banalt som at strøm vi produserer og bruker i Norden må ha samme, felles frekvens på 50 Hz. Det kan bare oppnås om vi hver dag, hver time, produserer nøyaktig like mye strøm som vi bruker. Dette er fortsatt grunnlaget for dagens strømpris. Små avvik må raskt justeres for å oppretthold den frekvens som er helt nødvendig for stabil, leveringssikker strømpris.

EU har sitt eget system for kontinuerlig, timevis kraftbalanse og stabil frekvens. Men EU og Norden er to selvstendige kraftsystemer som må forvaltes hver for seg. Norsk vannkraft har en helt sentral rolle i å sikre stabil frekvens og fysisk sikkerhet for strømbruk i hele Norden fordi vannkraft raskt kan sikre fysisk balanse mellom produksjon og forbruk.

De to siste kablene mellom Norge og utlandet har økt overføringskapasiteten til utlandet utover det som sikrer at vannet i norske magasiner prioriteres for norske formål. For kabelen til England er det i tillegg to mekanismer som fører til at EUs strømpris sterkt overstyrer norsk strømpris.

-Statnetts analyser baserer seg på «samkjøringsmodellen» som forutsetter at vannet i magasinene styres økonomisk for leveringssikkerhet i Norge. Men dette er ikke lenger tilfelle. NVE skulle vurdere en slik mekanisme på 90-tallet, men har ikke gjort det.

-Avklaring av pris og volum for salg av norsk kraft gjennom englandskabelen avgjøres før det øvrige Norge kan legge inn sine kjøp og salg for norske strømkunder.

At kablene åpner for netto eksport av kraft endrer ikke kravene til time-balanse mellom produksjon og bruk (eksport) av strøm for å opprettholde stabil frekvens i hele Skandinavia. Konsekvensen av eksport er derfor at prisene må øke sterkt i deler av Norden for å dempe konsekvensen av økt eksport. Vår nettoeksport gjør EUs stabilisering av sitt kraftsystem billigere, men fordyrer vår egen. Og da sitter vi igjen med skyhøye priser i de deler av Norden som ligger nærmest den nye kabelen. Priser som faktisk også kan bli noe høyere enn prisen på strøm i England.

Det er nå helt nødvendig å få en offentlig debatt om hvordan dette eksport-systemet fungerer og hvem som har det formelle ansvaret. Er det manglende kompetanse i Statnett og NVE? Er produsentenes inntekter viktigere enn lav strømpris til norske strømkunder og næringsliv? Har vi inngått avtaler med EU uten at politikerne er gitt full innsikt i konsekvensene?

Strømpolitikken må bygge på det fysiske grunnlaget for strøm i vår økonomi. I dag er strømprisen forankret i EUs finansiell mekanismer. Norsk vannkraft selger «opprinnelsessertifikater» til kunder i EU som da kan dokumentere at de bruker fornybar norsk strøm! Norske kunder kjøper strøm via «strømleverandørenes» finansielle spekulasjoner i både Norge og EU. Norske kunder belastes en strømpris minst 10 ganger høyere enn kostnaden for norsk strøm. Helt absurd!

Men kan kabelavtaler sies opp uten økonomisk konsekvens? Har vi handlingsrom i vårt kraftsystem som kan rette opp skaden som har svekket vårt eget næringsliv? Disse spørsmål må ikke håndteres bak lukkede dører i departementet. Min statsråd i OED på 90-tallet, Marit Arnstad, kommer med et brukbart tiltak for å løse dagens situasjon. Et toprissystem. Mitt tilleggsforslag er å også endre vannkraftens grunnrenteskatt.

Staten eier grunnrenten via konsesjonsloven og kan justere skatten ved å skille mellom bruk av vannkraft i Norge og eksport. La norsk vannkraft få beholde en del grunnrente, men staten må hente inn all grunnrenteverdi av vannkraft (og vindkraft) som eksporteres. Da vil produsentene prioritere salg til norske kunder og strømprisen blir (mye) mindre påvirket av EUs strømpris. Grunnrenten kan da også komme norske strømkunder til gode ved at den finansierer dagens nettleie.

Godt nytt år?

SI DIN MENING! Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening, både på nett og i papir. Send ditt innlegg til debatt@fvn.no

Hva er et godt innlegg? Her er noen tips.