Kristiansand kommune kan oppløses. Hva med Lindesnes?

Denne beslutningen vil føre til rabalder fremover, kanskje i flere år, dersom kommunene stemmer for løsrivelse.

Bakgrunnen for det hele er kommunalminister Sanner og Høyres kommunereform tilbake i 2016, som lovet gull og grønne skoger til kommuner som slo seg sammen.

Mange steder var det en positiv holdning til kommunesammenslåinger blant innbyggerne. Man så synergieffekter og geografiske fordeler. Andre steder ble det tvangssammenslåing, hvor lokale politikere og regjeringen overstyrte folkeviljen. Der ble det ikke alltid suksess.

Det var derfor uheldig at Søgne og Songdalen ble tvangssammenslått med Kristiansand, mot innbyggernes ønske, og at denne betente saken med denne avgjørelsen nå bare fortsetter.

Innbyggerne står overfor en vanskelig avgjørelse: Ønsket om å beholde den gamle kommunen, og dermed påføre kommunene store utgifter, kaos og uro, eller akseptere at det som har skjedd har skjedd, og gjøre det beste ut av det.

Det er tross alt et område med geografisk nærhet, og storkommunen ser nå ut til å fungere bra for innbyggerne og de mange tusen som arbeider der. Det blir spennende å følge saken fremover.

Finn Morten Bessesen

Mandal

Hva med nye Lindesnes kommune? Bør vi undersøke muligheten for en oppløsing?

Sammenslåingen av Mandal, Lindesnes og Marnardal har så langt vist seg å være en fiasko etter manges mening. Innbyggerne i disse tre kommunene var motstandere av sammenslåingen av mange gode grunner, men politikerne trumfet reformen gjennom.

I Mandal gikk politikerne så langt at de sa fra seg både bynavn og kommunevåpen til den nye kommunen. Selv dette blidgjorde ikke et flertall av innbyggerne i gamle Lindesnes, og Marnardals innbyggere var like frustrerte. Også i Mandal, bykommunen, var motstanden mot sammenslåingen stor.

Da kan man i ettertid spørre seg:

Hvorfor sa ikke politikerne i Mandal til Lindesnes og Marnardals innbyggere: «OK, dere vil ikke bli sammen med oss. Det er forståelig, og da er denne sammenslåingen også uinteressant for Mandal. Vi har mer enn nok av spennende prosjekter i kommunen, det er masse ting på gang. Vi har ikke behov for å utvide kommunen vår mange mil sørvestover og nordover.»

Dessverre var Mandals politikere forledet og blindet av Sanners lovnader om at kommunesammenslåing var en gullgruve, og de hadde døve ører for misnøyen hos befolkningen i egen by, Lindesnes og Marnardal.

Når vi ser på kommuneøkonomien i nye Lindesnes, bekrefter den at sammenslåingen ikke var lønnsom, men det motsatte. Nye Lindesnes er fryktelig topptung. Alle ledere beholdt lønnen, og man har ikke fått til synergigevinst som monner. Snarere tvert imot.

De geografiske realitetene i en avlang kommune fra Lindesnes fyr til Bjelland, fører til en upraktisk og tungvint forvaltning av kommunens oppgaver innenfor det administrative, tekniske og helse/omsorg/undervisning.

Som mandalitt opplever jeg det som et svik at våre politikere gav fra seg både navn og byvåpen til den nye kommunen. Det naturlige ville selvsagt vært at byen beholdt kommunenavnet. Skulle Mandal gitt fra seg bynavnet til Halse da de slo seg sammen?

Dette blir vi minnet på hver dag når vi i nyhetene hører og leser at «dette har skjedd i Lindesnes», og så har det faktisk skjedd midt i Mandal sentrum!

Jeg respekterer fullt ut at innbyggerne i gamle Lindesnes og Marnardal har andre argumenter for deres misnøye med å bli slått sammen med Mandal.

Derfor: Oppsummert er det liten tvil om at denne sammenslåingen så langt har ført til folkelig misnøye og store økonomiske utfordringer i nye Lindesnes

Spørsmålet er: Skal vi prøve å få til en folkeavstemning, skille lag, og bli til tre kommuner igjen?

Jeg er fristet til å si ja, men realitetene er at det ofte kan være klokere å forholde seg til og akseptere dårlige beslutninger, og heller prøve å forbedre disse. Det kan fort bli en langdryg ørkenvandring og en bitter affære å prøve å reversere sammenslåingen. Det gir sjelden resultater å piske en død hest.

Men noe må gjøres for at nye Lindesnes skal fungere bedre!

Her er noen forslag:

1. Erkjenne at Mandal er kommunens administrative sentrum.

2. Lage en handlingsplan på hvordan kommunen/pressen aktivt skal bruke navnet Mandal og ikke Lindesnes om forhold som skjer i byen.

3. Forhandle med AKT om effektive bussforbindelser mellom Mandal, Vigeland, Spangereid, Marnardal og Bjelland, sånn at kommunens innbyggere enkelt kan komme seg til og fra bysenteret uten å måtte bruke privatbil.

4. Fase ut topptunge stillinger. Vi ser nå at det hele tiden skal spares i «den spisse enden». Kommunen trenger færre ledere, og flere mennesker som utfører praktisk arbeid.

5. Få tilbake politisk styring av kommunen. Vi har siden kommunesammenslåingen sett at det er rådmannen og hans stab som tar viktige avgjørelser, uten at det har vært en reell politisk behandling av sakene.

Politikerne må få tilbake hånden på rattet.

Som sagt, nye Lindesnes kommune er ingen suksesshistorie, men en oppløsning av denne kan kanskje gjøre vondt verre også her.

Det er viktig å få forståelse hos kommunens ledelse for at noe radikalt må skje når det gjelder hvordan kommunen styres. Ellers vil politikere og administrasjon leve med en langvarig berettiget misnøye hos innbyggerne i de tre tidligere kommunene.