Du trodde kanskje mikroplast fra klær eller forsøpling er de største synderne?
Nei, biltrafikk er desidert største kilde med drøyt 8000 tonn i året! Elbiler i Norge er bra for klimaet, men slitasjen fra bildekkene er naturlig nok like stor som på bensin- og dieselbiler. Ja til og med noe større, siden elbiler jevnt over er tyngre. Ingen grunn til unødvendig bilkjøring, med andre ord. Kjører du mindre bil, reduserer du også utslipp av mikroplast til naturen og havet. Med andre ord: bruk beina, sykkel, tog og buss! Det er forresten fantastisk at så mange frivillige plukker plastsøppel langs strendene våre. Men vi må forsøke å strupe kildene til mikroplast. Mikroplasten kan vi aldri klare å plukke med oss. Miljødirektoratet har beregnet norske utslipp, tall oppdatert per 2020. Slik rangeres de største utslippstypene.
Biltrafikk: 43,7 prosent
Kunstgressbaner: 31,3 prosent
Avfallshåndtering: 5,4 prosent
Syntetiske tekstiler: 5,3 prosent
Forsøpling: 5,2 prosent
Ut fra dette perspektivet er det uklokt med veiprosjekter som øker biltrafikken.
All transportforskning viser at jo mer ny vei du bygger, jo mer øker trafikken. Jo mer motorvei som bygges, jo mer mikroplast havner i naturen, i elver og til slutt i havet. Det er velkjent av mikroplast tas opp i næringskjedene hos marine dyr. Blant effektene er at dyr som spiser (mikro)plast tror de blitt mette, og på den måten ikke får i seg nok næring og kan bukke under for sult. I 2021 påviste forskere for første gang at mikroplast finnes i menneskekroppen. I tidsskriftet Miljø International ble det publisert en artikkel som viste at 17 av 22 undersøkte personer hadde mikroplast i blodet. Kildene var helt vanlige plastprodukter. I 2022 kunne en annen forskergruppe påvise at 11 av 13 personer hadde plast i lungene. Helserisikoen vet man foreløpig altfor lite om. Den andre store norske syndebukken er kunstgressbaner. Rundt en tredel av alle norske utslipp stammer fra tusenvis av norske kunstgressbaner og lekeplasser. Utslippet stammer fra gummigranulater og slitasje fra selve plastgresset som via vassdrag til slutt ender i havet. Kunstdekke brukes ukritisk. Blant annet finnes det alternativer for både granulater og kunstgress, samt plastunderlag på lekeplasser. Her må det til en revolusjon, enten ved hjelp av effektiv oppsamling av plastpartikler på banene, eller ved overgang til annet dekke. Naturen er som regel best!
Forbrukere, du og jeg, bør og må også tenke over klesforbruket sitt. Vi bør alle kjøpe færre klær, reparere dem vi har, la dem gå i arv og så videre. Veldig mye klær er helt eller delvis laget av plast-tekstiler som polyester. Klærne slites i vaskemaskinen og plastfibrene renner ut via kloakken. Tekstilene fyller våre boliger med hybelkaniner av plast. Globalt havner klær på søppelfyllinger, hvor de brytes ned til mikroplast som blir liggende i jordsmonn eller renner ut i elvene og havner i havet.
De siste 20 årene har vi doblet bruken av plast i produksjon av tekstiler. Globalt kjøper vi 60 prosent mer klær enn for 15 år siden, og bruker dem bare halvparten så lenge! Hav og natur uten plast handler derfor også om bærekraftige klær. Vi trenger et lavere klesforbruk, høyere kvalitet og mindre plast i klærne.
Stortinget vedtok nylig at klesbransjen må bli mer bærekraftig og ta ansvar for miljøeffekten av klærne vi kjøper. Framtiden i våre hender forventer at regjeringen snur seg kjapt rundt og leverer. Vi kan alle bidra til å holde naturen ren for plast og avfall. Skal vi stanse mikroplasten, må også klesprodusentene ta ansvar!