Et viktig tiltak som bidrar til å bedre egen stilling er å ramme motpartens logistikk og forsyningssituasjon uten at det får konsekvenser for egen del. Det er altså motpartens forsyninger som skal hindres eller stoppes, ikke egne forsyningslinjer. De er det normalt viktig å opprettholde.

Sanksjonspakke nr. 6 mot Russland ble vedtatt på EUs toppmøte 30. mai. Ikke uventet ble sanksjonspakken vedtatt etter intens debatt, hvor særlig Ungarn satte seg på bakbena og strittet i mot. Konsekvensene ble altfor store for Ungarns økonomi mente regjeringssjef Victor Orban, og fikk følge av nabolandene Tsjekkia og Slovakia.

foto
Bernt H. Utne. Foto: Arkivfoto

Disse nasjonene er alle innlandsstater uten adgang til havet, og de kan derfor ikke dekke sitt energibehov via skip. Mesteparten av oljen landene trenger kommer via rørledning fra Russland, og en endring i deres forsyningslinje for olje er ikke mulig uten en stor og tidkrevende utbygging av helt ny infrastruktur. Ettersom alle medlemmene i EU i slike saker har vetorett måtte alle EUs medlemsland stemme for sanksjonspakken. Toppmøtet endte derfor med et kompromiss, hvor kun russisk olje fraktet pr. skip skulle stoppes. Det likte Nederland dårlig da mesteparten av oljen til Europa fra Russland skipes via nederlandsk havn. Men etter diverse tautrekking over forhandlingsbordet måtte Nederlands regjeringssjef Mark Rutte bite i det sure eplet, og akseptere kompromisset. For alt annet ville spaltet og lammet EU ved Ungarns veto. Det ville vært en politisk katastrofe for EU og Europa, og en stor prestisjeseier for Putin og hans regime!

Vi skjærer dermed selv over grenen vi sitter på, og dermed løper vi i realiteten Putins ærend ved å svekke vår egen økonomi.

I Fædrelandsvennen kan vi nå lese at drivstoffprisene i Norge løper fullstendig løpsk. Tirsdag 31. mai var bensinprisen oppe i 27 kroner. Det er den høyeste prisen for bensin noensinne i Norge. Og økonomene står i kø for å forklare oss årsaken. I samme artikkel forteller sjefsanalytiker Thina Saltvedt i Nordea "at bensinprisene kommer til å stige dersom EU vedtar oljeembargo mot Russland." Nettopp. For det er vi, NATO og EU, som har besluttet å ikke kjøpe mer olje fra Russland. Det er altså vi selv som kutter over vår forsyningslinje for olje (og gass). Vi skjærer dermed selv over grenen vi sitter på, og dermed løper vi i realiteten Putins ærend ved å svekke vår egen økonomi.

Denne situasjonen er så vidt jeg kan komme på helt ny i sikkerhetspolitisk konflikthistorie. For normalt er det omvendt. Normalt er det motparten som stopper tilgangen på råvarer og helt nødvendige ressurser. Det er altså ikke egen side som erklærer at man ikke vil ha råvarer fra motparten. For det svekker jo bare egen side, og er dermed i konflikt og krig bare en fordel for den andre part. Krigshistorien er jo full av eksempler på nettopp dette med fokus på kampen om tilgang på råvarer og ressurser samtidig som egne forsyningslinjer må beskyttes. Gode eksempler fra andre verdenskrig er Hitlers kappløp om Romanias oljekilder, og ubåtkrigen i Atlanterhavet hvor norske tankskip spilte en avgjørende rolle.

Dette kan det se ut til at mange av beslutningstakerne i EU ikke har tatt inn over seg. For de tror jo at det viktigste nå er å isolere Russlands økonomi for å gjøre det vanskeligere for landet å finansiere krigen i Ukraina slik Latvias statsminister Kristjanis Karins forteller til Finansavisen 30. mai. Men Putins utgifter til krigen betales jo i den russiske valutaen rubel, og ikke i euro eller dollar. Det er i rubel Putin kjøper sin våpen, ammunisjon og betaler lønnen til sine soldater og offiserer. Han har nok råvarer og ressurser, og det han eventuelt trenger fra Vesten er spissteknologi for militært bruk slik det fremkommer i en reportasje i Nettavisen 15. mai. Trolig er det av denne årsak at Putin ønsker betaling for olje og gass i rubler for at valutaen ikke skal destabiliseres for mye i forhold til vestlige valutaer.

Et Europa med en sterk økonomi og en samlet befolkning som står last og brast med det land som nå er utsatt for Putins aggresjon, er utvilsomt en fordel for Ukraina. Alle tiltak som ikke undergraver Europas økonomi, og/eller bidrar til å splitte befolkningen med mulig sosial uro som følge, er utvilsomt også i Ukrainas interesse. Derfor bør nåværende sanksjonspolitikk med fokus på energiembargo mot Russland kastes på skraphaugen der den hører hjemme.

I stedet bør de vestlige land importere den olje og gass (og andre råvarer som korn, etc.) man trenger fra Russland for å beskytte og styrke egen økonomi. Men ingen vestlige produkter må tillates eksportert til Russland. Alle russiske tilgodehavender i europeiske banker bør fryses til konflikten er over, og oligarkenes luksusyachter, leiligheter i Vest-Europas noble adresser og luksusbiler må gjerne beslaglegges. Da rammer man nemlig Putin og hans oligark-venner, og ikke vår egen økonomi som vi alle er helt avhengig av!.

Og hvis Putin da skulle mene at denne sanksjonspakken rammer ham og hans regime hardere enn han synes godt er, ligger initiativet for mulige reaksjoner hos Putin og hans Russland. Det må altså være Russland som innfører sanksjoner som rammer vår økonomi, og ikke oss selv. Og skulle det skje får Europa og NATO i tilfelle forholde seg deretter!

SI DIN MENING! Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening, både på nett og i papir. Send ditt innlegg til debatt@fvn.no

Hva er et godt innlegg? Her er noen tips.