Målsetningen bør være å skape et rikt, levende og dynamisk byområde, på dag- og kveldstid. En storstilt tett boligbygging vil skusle bort denne muligheten.
Gigantiske utviklingsmuligheter
Knapt noe tiltak kommer til å ha mer å si for utviklingen av Kvadraturen og Kristiansand de nærmeste tiårene enn hvilke valg og prioriteringer som blir gjort for utviklingen av Lagmannsholmen og containerhavna. Dette har ikke minst sammenheng med størrelsen på området, nærheten til dagens bysentrum og kollektivknutepunkt, og ikke minst at området er omgitt av sjø på alle kanter og alle de fantastiske muligheter som dette skaper.
I tillegg kommer antatte byggekostnader på rundt 10 milliarder og arbeidsplasser til flere tusen mennesker.
Bjørn Lerdal
Kommuneadministrasjonen i Kristiansand har sendt ut varsel om områderegulering av Lagmannsholmen, med høringsfrist 1. november. Mulighetsstudier har antydet at halvparten av området kan brukes til bolig, og den andre halvparten til næring, det vil si cirka 1700 boliger. Andre vil øke boligdelen til hele 60 prosent. Og det er dette som blir helt galt. Problemet er at boliger i liten grad skaper liv og røre, slik vi ønsker å få til i området.
Andre vil øke boligdelen til hele 60 prosent. Og det er dette som blir helt galt.
Hovedfokus har altså så langt vært på bygging av boliger og leiligheter fremfor kontorer, butikker, restauranter eller kultur-, idretts- og opplevelsestilbud. Det er synd, for så stor tetthet av boliger og leiligheter skaper ikke et rikt byliv.
Så stor tetthet av boliger og leiligheter skaper ikke et rikt byliv.
På Aker Brygge i Oslo har de unngått denne overetableringen av boliger. Der vrimler det av folk på dag-, ettermiddag og kveldstid nettopp fordi man har hatt fokus på shopping, servering, opplevelser og møteplasser i regi av næringslivet. Aker Brygge har bare rundt 900 beboere fordelt på 400 boliger, men hele 6-7000 arbeidsplasser.
I Kristiansand må vi gjøre ting på vår måte, men vi har mye å lære av tilsvarende byutviklingsprosjekter som er gjennomført i flere andre europeiske byer. Det sikrer man ved at man i den videre prosessen bør ha med ekspertise utenfra byen vår. Erfaringene fra utviklingen av Fjordbyprosjektet i Oslo, som blant anet inkluderer Aker Brygge, Tjuholmen og Bjørvika, beskrives av Sverre Jervel i boka «Fjordbyen» som et langt utviklingsprosjekt, men at totalresultatet er blitt en suksess.
Nytt city-område
Den overordnede problemstillingen er: Hva er best bruk av Lagmannsholmen og containerhavna?
Lagmannsholmeprosjektet kan med fordel deles i to:
Det ene er selve Lagmannsholmen, det andre er containerhavna som ligger nærmere byen og som hovedsakelig brukes til lagring av containere og annen havnevirksomhet. Ettersom containerhavnområdet egentlig er en stor utfylling, blir det nå mulig å lage vakre kanaler inni området og mellom bygningene.
Containerhavna bør prioriteres til kontor- og forretningsarealer fremfor leiligheter. Da blir det mulig å utvikle arealene som i dag brukes til containere til å bli en integrert del av city-delen av Kristiansand, som går fra Festningsgata til sjøen, og er det primære handelsområdet i Kristiansand. Det gjør det mulig å skape noen av de mest spennende og attraktive forretnings- og kontorlokalene i landet. Derfor bør bolig/leilighetsdelen i dette området sannsynligvis ikke overstige 30 prosent. Det er mangel på moderne, tidsriktige og godt tilrettelagte kontorlokaler i selve Kvadraturen. For utbyggere betaler dessuten kontorlokaler seg generelt noe bedre enn leiligheter.
Det gjør det mulig å skape noen av de mest spennende og attraktive forretnings- og kontorlokalene i landet.
Kristiansand vil ved et slikt valg ha økte muligheter for å tiltrekke seg nyetableringer og gründere og skape ny dynamikk i næringsutviklingen.
Lagmannsholmen – opplevelsestilbud for allmennheten
Selve Lagmannsholmen bør primært disponeres til institusjoner innenfor opplevelsesfeltet og aktiviteter som har mest mulig allmenn interesse. Andelen boliger, leiligheter eller næringseiendommer må ikke gå på bekostning av hensynet til behov for fellesarealer for allmennheten. Lagmannsholmen må reetableres som øy, og området bør være bilfritt. I tillegg bør øya tilrettelegges for et utall av aktiviteter innen idrett, kultur, rekreasjon og opplevelse. Området må utformes med tilbud slik at det blir interessant å oppsøke også på ettermiddags- og kveldstid.
Utbyggingen av Lagmannsholmen vil bli dyr. Det vil koste med spennende, kvalitetsmessige og estetisk gode løsninger som kommer allmennheten til gode. Private utbyggere vil etter all sannsynlighet stå for utbyggingen, de tar en betydelig risiko og må ha lov til å tjene penger. Kristiansand havn vil også tjene penger.
Vi kan lett få en boligbygging på Lagmannsholmen som ikke tjener andre enn Kristiansand havn, utbyggerne og et fåtall som kommer til å bo der.
Vi kan lett få en boligbygging på Lagmannsholmen som ikke tjener andre enn Kristiansand havn, utbyggerne og et fåtall som kommer til å bo der.
Det er politikernes ansvar å balansere disse ulike interessene mot hverandre, men hovedansvaret ligger i å svare på spørsmålet: Hva er best bruk av Lagmannsholmen for allmennheten og byen på lang sikt.