Å forstå den tiden man lever i

«Vi forsto tida vi levde i og ga svar folket trodde på», sa Trygve Bratteli som en av årsakene til Arbeiderpartiets suksess i etterkrigstiden.

I Kristiansand hadde vi en gang en stor militær tilstedeværelse; Odderøya fort, Marvika Orlogsstasjon, Krigsskolen på Gimlemoen, og Agder var eget HV-distrikt. De ble lagt ned en etter en. Uten store protester, kanskje fordi folk ikke trodde på ufred? Vi fikk fine fri-arealer, leiligheter og Campus istedenfor.

Men nå er det motsatt. Nå frykter folk ufred. Derfor blir det så ufattelig at siste rest av militær tilstedeværelse snart forsvinner fra byen og landsdelen. Er det noen som ikke forstår tiden de lever i?

Den tiden vi nå lever i krever ikke bare styrking av forsvaret, den krever også styrking i vår tro på forsvaret.

Forsvarssjefens fagmilitære råd er dokumentet som skal gi politikerne faglige innspill til forsvarets langtidsplan. 68 sider med fakta og vurderinger, men også anbefalinger og prioriteringer. Det skal være rådet vi kan tro på. Kan vi det?

Rådet for 2023 har overskrift «Trygghet i usikre tider». Det er ikke så rart, for vi lever i en utrygg verden. Kort oppsummert sier det følgende: Vi har et forsvar med god kvalitet, men begrenset volum. Et forsvar som er rigget for vekst etter år med omstillinger. Et forsvar som skal styrkes for operasjoner, styrke beskyttelsen av militære og sivile mål mot lufttrusler, øke evnen til å bekjempe trusler på lang avstand, og ikke minst øke Forvarets volum. Forsvaret må styrkes og styrkingen må komme tidlig. Forsvaret er klart for en økt satsing – for vår felles sikkerhet.

Den nye sikkerhetspolitiske situasjonen innbefatter nye trusselbilder som vi tidligere ikke har trengt å ta hensyn til. Behovet for å beskytte hele landet har blitt tydelig demonstrert. Forsvarssjefen sier det slik: «Et eventuelt russisk angrep mot Norge vil sannsynligvis søke å engasjere militære og samfunnskritiske mål i hele landet i et forsøk på å svekke både vår motstandsvilje og militære evne. … Krigen i Ukraina har vist at det ikke finnes frisoner i russisk måte å føre krig på.» Vi kan like det eller ikke, men Sørlandet, og Kristiansand, vil være et like høyverdig mål for bomber og missiler som resten av landet.

Forsvarssjefen peker på at forutsetningene for hans råd er under stadig endring i takt med samfunnet rundt. På enkelte områder er rådet fra 2023 allerede utdatert. Beskrivelsen av avanserte droner gjenspeiler ikke det virkeligheten vi ser i Ukraina, ikke innenfor landoperasjoner, ikke for sjøgående, og enda mindre for undervannsdroner. Alle betydelige trusler mot vår militære og sivile infrastruktur. Til ettertanke så vil Ukraina produsere 1 million angrepsdroner i 2024. Hvor mange har Norge planer om?

Som Forsvarssjefen flere ganger påpeker er ikke det stående forsvaret vårt stort nok til å ivareta beskyttelsen av Norge. Det er heller ikke stort nok til å drive tilstrekkelig oppholdende strid inntil allierte forsterkninger kommer. En viktig del av forsvaret av Norge er derfor konseptet som kalles Totalforsvaret: «Forsvaret av Norge består ikke bare av militære styrker, men av hele samfunnets vilje og evne til å understøtte en forsvarskamp. Totalforsvaret baserer seg på gjensidig støtte og samarbeid mellom Forsvaret og det sivile samfunn i hele spekteret fra fred til krise og krig.»

Med nedleggelsen av Kjevik så fjernes siste rest av tilstedeværelse i Kristiansandsområdet. En ting er at dette vil svekke landsdelens evne til å understøtte en forsvarskamp, men verre er det at det også vil svekke viljen. Hadde jeg ikke akkurat lest det motsatte, så hadde jeg trodd at Forsvaret hadde uendelig med menneskelige ressurser å ta av, når de så enkelt kan utelate en hel landsdel fra planene sine.

Forsvaret vil ha et skrikende behov for personell i årene som kommer. Både høyt utdannet og grunnutdannet personell. Og de er ikke de eneste med økt personell behov i årene som kommer. I dag jobber 13% av arbeidsstyrken innen helse og omsorg, i 2060 er behovet 31%. Ved å legge ned Luftforsvarets skolesenter, før et annet alternativ er etablert på Kjevik, så mister forsvaret både ressurser og kompetanse de sårt trenger, både i dag, og i morgen.

Vi ser i dag at det er en økende bruk av Kjevik fra både det norske forsvaret og våre allierte. Tilgang til øvingsområder, skytefelt, maritime øvings-/skytefelt og god logistikk ved at Kjevik har kapasitet til å levere kvarter, forpleining og understøtte med graderte IKT systemer.

Hvis farsen skal bli komplett, så avhendes også bygningene og området. Da har Forsvaret gått imot alt som står i langtidsplanen, for også bygg, anlegg og areal er det mangel på.

I Kristiansand har vi de menneskelige ressursene, vi har kompetanse, vi har byggene, vi har arealene, vi har viljen. Det eneste vi mangler er et vedtak om aktivitet.

Hvis ikke det fagmilitære rådet skal stå igjen som en glissen fest-tale, så må det følges opp med reell politikk. Og nå har tiden kommet for å sikre militær tilstedeværelse på Sørlandet og Kristiansand.