Verdens helseorganisasjon (WHO) kaller 30. januar for «Verdensdag for neglisjerte tropesykdommer». Schistosomiasis er en sykdom som forårsakes av en vannbåren larve som trenger gjennom huden og legger egg i indre organer.

Afrikanske kvinner og unge jenter som vasker tøy og bader i elver og innsjøer er spesielt utsatt for å få sykdommen i underlivet. De er da henvist til et liv i smerte og mistenksomhet.

Symptomene kan forveksles med kjønnssykdommer, de ligner også på livmorhalskreft. Åpne skader på livmor-tappen gjør kvinnene mer utsatt for HIV. Barnløshet er ofte en bivirkning av denne sykdommen.

Helsemyndighetene i Afrika står overfor uovervinnelige helseutfordringer, så de sykdommene man ikke dør av i første omgang, kommer kanskje litt ned på prioriteringslisten.

Det finnes medisiner mot schistosomiasis, men ikke effektive diagnoseverktøy som kan brukes på landsbygda.

DUALSAVE-FGS skal teste et instrument som tar bilder med lys i forskjellige bølgelengder av infiserte slimhinner og ved hjelp av kunstig intelligens sammenligner bildene med et stort antall bilder i en databank.

Dersom det gresk-utviklede diagnoseverktøyet viser seg driftssikkert og presist, vil det kunne gi nytt liv til millioner av kvinner.

Det fireårige prosjektet ledes av Oslo Universitetssykehus.

For øvrig er universitetet i København med, sammen med University of KwaZulu-Natal, Sør Afrika, og Universidade Eduardo Mondlane i Mozambik for å nevne noen.

UiA bidrar både med forskning og undervisning, blant annet gjennom å utforske hvordan vi kan bidra inn til å sikre at helsepersonell får relevant opplæring. I samarbeid med afrikanske og norske partnerne, designer og utvikler vi et evidensbasert e-læringsprogram for opplæring av helsepersonell til å diagnostisere FGS på landsbygda. Programmet vil bli arrangert av OpenWHO, er gratis og universelt tilgjengelig.

Vi utforsker også hvordan kvinner som lever med sykdommen håndterer den og hvordan de møtes av helsevesenet når sykdommen diagnostiseres. Samfunnsvitenskapelig kunnskap er mangelvare og i dette prosjektet samarbeider samfunnsvitere og medisinere tett.

Et 20-talls europeiske og afrikanske studenter arbeider med PhD og mastergrader innenfor prosjektet; 3 av disse fra UiA.

UiA har i mange år hatt en samarbeidsavtale med universitetene som nettverker om denne forskningen. Gundersen har forsket på schistosomiasis siden 60-tallet og deltatt i oppbyggingen av nettverket, finansiert av EU, Bill and Melinda Gates Foundation og Norges Forskningsråd.

I desember signaliserte the African Centre for Disease Control and Prevention (CDC) at kontrollen med global finansiering av helseinitiativer må overføres fra vestlige til afrikanske myndigheter.

Tiden er over for vestlige vertikale programmer for utryddelse av parasitter, som ofte ikke har vært bærekraftige. Generaldirektøren i CDC, dr. Jean Kaseya sa under presentasjonen av Lusaka-initiativet at «vi vil bryte barrierene som har hindret vår utvikling altfor lenge, og vi kan skape en ny en ny folkehelse orden - en som er levedyktig, likeverdig og i stand til å møte fremtidens utfordringer.»

Bakgrunnen for dr. Kaseyas uttalelse er at før Covid-19 pandemien ble mindre enn 1 prosent av vaksinene, 5 prosent av diagnoseverktøyene og 30 prosent av terapeutiske midler som brukes i Afrika, produsert her.

Afrikansk vaksineproduksjon er nå på god vei opp. African Manufacturing Accelerator (AVMA) er en finansieringsmekanisme som skal skape en bærekraftig vaksineindustri på det afrikanske kontinentet.

Men, den manglende afrikanske fremstillingen av diagnoseverktøy, som dr. Kaseya påpekte, er en annen sak. Disse verktøyene er dyre å utvikle, og når afrikanske helsemyndigheter må prioritere de prosjektene som haster aller mest, kan det tenkes at diagnoseverktøy blir taperen. Når det gjelder diagnoseverktøy rettet mot neglisjerte tropesykdommer, kommer utvikling av slike trolig et godt stykke nede på prioriteringslisten, men er likevel sterkt ønsket av våre afrikanske partnere.

De ni institusjonene som samarbeider i DUALSAVE-FGS prosjektet er enige om at vestlig dominans i finansieringen av afrikansk helsepolitikk tilhører fortiden.

I fremtiden tror vi at de vestlige finansielle bidragene ofte vil bestå av nødvendige, målrettede og dyre prosjekter som afrikanerne ønsker, men ikke kan prioritere selv, slike som vårt prosjekt. Med sitt engasjement er UIA med på å gi afrikanske kvinner et bedre liv, samtidig som prosjektet bidrar til å utvikle fremtidens finansieringsmodell for global helse.