Vel, det er det ikke. Det største hinderet innen likestilling i dag er kvinnehelse.

Kvinnekroppen fungerer annerledes enn menns. Vi er ikke små menn – vi har ulike hormonsystem og reproduksjonssystem, egne sykdommer som ikke rammer menn, et mer sensibelt nervesystem og generelt annerledes biologi. Hvorfor er det da gjort så lite forskning på kvinnekroppen og på kvinnehelsesykdommer? Som sanitetsforeningen så pent sier: trenger vi baller for å bli forsket på?

Det meste av dagens forskning innen helse er fenomenal, og har ført til store fremskritt i livskvalitet og levealder – problemet er at mesteparten av forskningen er gjort på menn. Likevel appliseres denne forskningen i behandlingen av kvinner.

Hvorfor blir vi ikke forsket mer på? Usynlige sykdommer som kronisk utmattelsesyndrom (ME), fibromyalgi og irritabel tarmsyndrom rammer langt flere kvinner enn menn. Det samme gjelder muskel- og skjelettlidelser, flere autoimmune sykdommer og visse psykiske lidelser, som for eksempel spiseforstyrrelser. Kvinner har ofte andre symptomer enn menn på samme sykdommen, og kan som en konsekvens bli senere fanget opp og diagnostisert. I tillegg har under halvparten av studier som ser på effekten av medisinsk behandling, undersøkt om kvinner har andre bivirkninger enn menn.

Så har vi kvinnesykdommer som endometriose og adenomyose, som rammer henholdsvis 10 og 20 prosent av den kvinnelige befolkningen i varierende grad. Symptomene bagatelliseres ofte av helsepersonell, og kvinnene som orker å kjempe for en diagnose, står i månedslange køer for MR-protokoller og laparoskopier. Det tar i gjennomsnitt 7 år å få stilt diagnosen endometriose. Og det finnes ingen kur – bare laparoskopi og hormonbehandling som et symptomundertrykkende plaster på såret. Smertene kan invalidisere unge kvinner med hele livet foran seg, og gjøre ressurssterke kvinner sengeliggende flere dager i måneden i smerte. Hos noen blir smertene også kroniske, og vi vet ikke hvorfor.

Det tar i gjennomsnitt 7 år å få stilt diagnosen endometriose.

Hva er så årsaken bak at vi ikke vet hvorfor disse sykdommene oppstår, og hvorfor vi ikke har god nok behandling? Det skyldes utelukkende manglende penger innvilget til kvinneforskning. Regjeringen bruker gjerne 36 milliarder på å perfeksjonere Follobanen i Oslo, men 1 kvinnehelsemilliard, det kan ikke helseminister Kjerkol love oss.

Vel, jeg tenker at noe som er ennå dyrere enn 1 kvinnehelsemilliard, det er alle milliardene velferdsstaten mister i inntekt når såpass mange ressurssterke, unge kvinner blir uføre grunnet regjeringens manglende handlekraft. Den amerikanske kampanjen Women’s Health Matters estimerte at en investering på 300 millioner dollar i kvinnehelseforskning kan spare samfunnet for 13 milliarder dollar i helsekostnader. Det kan øke kvinners produktivitet og deltakelse i arbeidslivet, og ikke minst livskvalitet.

Regjeringen bruker gjerne 36 milliarder på å perfeksjonere Follobanen i Oslo, men 1 kvinnehelsemilliard, det kan ikke helseminister Kjerkol love oss.

Norge er et av verdens beste land å bo i, med et eksepsjonelt velferdssystem, inkluderende arbeidsliv og et oljefond som blomstrer. Vi har råd til å investere i kvinnehelse, og vi har kunnskapen om hva som må til – og nettopp derfor er det kritikkverdig at politikerne ikke utviser mer handlekraft.

Kvinnehelseutvalget la 2. mars frem en rapport med kunnskap om hvor underprioritert kvinnehelse er i forhold til menns helse, og kom med 75 konkrete og gjennomførbare tiltak som politikerne kan sette ut i praksis. De ba ydmykt om 1 kvinnehelsemilliard, når de i grunnen kunne spurt om mye mer, med tanke på hvor mye kvinnehelseproblematikk koster samfunnet årlig. Bare endometriose alene koster det norske samfunn 13 milliarder kroner årlig.

Det vil gagne samfunnet på lang sikt å investere i kvinnehelsen – og Norge som hevder seg selv blant verdens fremste på likestilling, kunne endelig gjort seg fortjent til tittelen.

Politikerne i andre europeiske land har tydeligvis skjønt tegningen før oss. Spania har som første europeiske land nettopp innført 3 dager i måneden hvor kvinner med kraftige menstruasjonssmerter får godkjent fravær fra jobb. Sverige har etablert hele 4 nasjonale kompetansesentre for endometriose-pasienter – Norge har ingen. Frankrikes president Emmanuel Macron har erklært endometriose som et folkehelseproblem, fremfor et kvinnehelseproblem, og har lagt en nasjonal handlingsplan for pasientgruppen.

Om Norge investerte i kvinnehelse på lik linje med disse landene, ville det ikke bare gagnet samfunnet sosioøkonomisk på lang sikt, men også ført til at unge jenter får leve fullverdige liv. Vi har så mange muligheter og drømmer, og så mye vi kunne bidratt med i samfunnet – hvis regjeringen bare prioriterte oss. Jeg for min del er sikker på at hvis det var mennene som gikk rundt med månedlige eller kroniske smerter i testiklene – som attpåtil gjorde dem sengeliggende flere dager i måneden, eller uføre – ville det blitt satt i gang langt flere tiltak for å få en adekvat behandling til dem, enn det gjøres for oss kvinner. Ikke bare ville det gagnet samfunnet sosioøkonomisk å prioritere kvinnehelse, men det ville som en bonus tatt oss et viktig steg nærmere å oppnå likestilling.

Som en kjent astronaut engang sa (men her med et mer kvinnelig preg): «A small step for women – a big step for womenkind.»

Redaksjonen kjenner forfatterens identitet. Red.

Kilder:

https://www.dn.no/helse/helse/kvinnehelse/investeringer/-kvinnehelse-blir-kronisk-undervurdert-fordi-investeringsverdenen-er-dominert-av-menn/2-1-1402835

https://forskning.no/kjonn-og-samfunn-nasjonal-kompetansetjeneste-for-kvinnehelse-partner/fortsatt-et-mysterium-at-disse-sykdommene-rammer-flere-kvinner-enn-menn/1648995

https://sanitetskvinnene.no/nyhet/2021/09/kvinnehelse-som-valgkampsak

https://endometriose.no/

Hva mener du? Du kan sende et debattinnlegg til debatt@fvn.no

Innlegget må være minst 1000 tegn, og kunne stå for seg selv.

Les mer her om hvordan du skriver et godt debattinnlegg.