Ikke bare er det gammeldags, men det er også mindre effektivt både på kort og lang sikt.
Etter årevis med hardt arbeid fra landsdelen har vi endelig fått på plass en velfortjent stamveipakke fra staten. Hele landsdelen er vedtatt knyttet sammen med Oslo i øst og Stavanger i vest. «Dødsveien» gjennom Agder – E 39 – som stamveien har blitt kalt på grunn av høye ulykkestall, skal byttes ut med en stamvei som kan bidra til å realisere nullvisjonen. I tillegg vil næringslivet i Agder få en kraftig reduksjon av reisetid. Næringslivet har store ekstra kostnader som følge av dårlig veistandard. Nå må vi bygge nytt og moderne, ikke gammeldags og dårlig. Næringslivet har lidd under lang reisetid, stedvis lange køer, stort drivstofforbruk og tapte konkurransefortrinn som følge av dårlig veistandard.
Nå må vi bygge nytt og moderne, ikke gammeldags og dårlig.
Ropet fra fortiden
Strekningen er vedtatt finansiert gjennom den veiportefølge Nye Veier har fått fra Stortinget.
Utbyggingen er kommet langt på strekningen Kr.sand – Lyngdal, og det overordnede planarbeidet er vedtatt for strekningen Lyngdal – Ålgård. Da er det forunderlig å høre stemmer også i vår egen landsdel som tar til orde for å ta ned standarden, bygge smalere og med færre midtdelere. Det er som å høre et rop fra fortiden. Det er gammeldags veibygging. Nå planlegges det, og bygges for, firefeltsvei for hele strekningen Kristiansand – Stavanger.
Det må vi sikre blir gjennomført. Dårligere standard øker risikoen for at strekningen fortsatt blir en av de stamveiene i landet med flest antall drepte og hardt skadde.
Framtidas løsninger
Fra å bygge stykkevis og delt med de store ekstrakostnadene det medfører, har vi nå påbegynt en utbyggingsstrategi med mer sammenhengende utbygging.
Det har gitt reduserte kostnader, kortere byggetid og færre antall drepte og hardt skadde. Fra en kostbar og stykkevis og delt utbygging, har vi vist at det er mulig å bygge sammenhengende, raskere og mer effektivt. Da framstår det svært underlig at det er grupper i vårt samfunn som vil tilbake til en stamveiutbygging med smalere veier, færre midtdelere og dårligere framkommelighet.
Langsiktig utbygging
For det første vil en slik gammeldags utbygging bety at man kun klarer å løse trafikkutfordringene for den nære framtid. I stedet for å bygge vei for de neste 50 år, velger man å bygge kortsiktig, og sjansen for at man må starte med nye store utbyggingsprosjekt etter 15 -20 år er stor. For det andre blir en slik gammeldags utbygging mer kostbar og vil også bety større naturinngrep enn om man kan bygge vei med en standard som er framtidsrettet ikke bare i 20 år, men de neste 50!
Ja, vi skal forflytte oss mer miljøvennlig, redusere klimautslipp, ta i bruk gammel infrastruktur i et nytt stamveinett hvor det er mulig. Men det betyr ikke at vi skal bli mindre mobile – vi skal bare gjøre det på mer smarte måter.
Veisystem på menneskets premisser
Et sikkert veitrafikksystem er avhengig av et trygt og godt samspill mellom menneske, kjøretøy og vei. Den grunnleggende tanken i nullvisjonen er at veisystemet skal utformes på menneskets premisser, ta utgangspunkt i vår mestringsevne i trafikken og tåleevne i en kollisjon. Det betyr at veisystemet må være logisk, lettlest og lede til sikker atferd. Samtidig må det ha barrierer som beskytter mot fatale konsekvenser av feilhandlinger.
Det er derfor helt nødvendig at stamveiutbyggingen mellom Kristiansand og Stavanger må bygges som sammenhengende firefeltsvei uten stopp! Det haster med det gjenstående planarbeidet. Vi kan ikke akseptere en utsettelse som gjør at menneskeliv går tapt. Det vil være en utsettelse som også påfører næringslivet økte kostnader. Nå må landsdelen stå sammen om å fullføre det store infrastrukturløftet som kan utvikle et utvidet bo- og arbeidsmarked både mot vest og øst!