Flere enn 200 historikere, arkeologer og andre forskere bidrar. Det forplikter. Vitenskapen i høysetet. Med riktige og viktige problemstillinger. Og spørsmål. Hensynet til eventuelle seertall må vike. Det er å håpe at SVT ikke går i samme fella som norsk tv gjorde da de lagde en serie om kronprinsesse Märtha. Og gjorde henne til en krigs-heltinne i Atlantic Crossing. For å trekke seere. Det svekket budskapet.

Første del i den svenske serien skal dreie seg om steinalderen.

Og den begynner i Lysekil. Der er det funnet et 10.000 år gammelt skjelett. Fra steinalderen. Skjelettet er det eldste som er funnet i det nåværende Sverige. Det er en kvinne, og hun skal dramatiseres og gis liv i den nye serien. Hun har fått navnet Moder Svea.

Historie fra steinalderen fenger folk. Det er viktig å ha kunnskap om fortida si. Og for svenskene er det særlig viktig for oss nordbagger at de gis informasjon og viten om og forståelse for Sveriges forhold til Norge. Hva som har vært norsk område og hvordan og hvorfor det har havnet innenfor svenske grenser. Det er særlig ett aber med den første delen i dette prosjektet. Slik jeg har oppfattet det. Og som jeg håper og tror at de 200 vitenskapsfolkene vektlegger i denne historiefortellingen. For hvis de ikke gjør det, så er det i beste fall en ren forglemmelse, eller i verste fall historieløst. Det gjelder navnet på den 10.000 år gamle skjelettkvinnen og forestillingen om at hun er svensk. Bare svensk.

De skjelett-delene som regnes som det eldste i Norge, er funnet i sjøen i Søgne i Agder.

Lysekil, der dette skjelettet ble funnet, ligger i nåværende Båhuslen. Som er Østfolds nærmeste svenske nabo. Men Båhuslen var norsk område fram til 1658. Helt fra det ble erobret av Harald Hårfagre da han samlet Norge i ett rike i 872. Området dannet sammen med Østfold det norrøne Alfheim – med hovedsete i Sarpsborgs Alvim. I middelalderen ble området en del av Viken. Og strakte seg helt ned til Gøta-elv. Der Gøteborg ligger i dag. Båhuslen ble gitt til Sverige ved freden i Roskilde. Siden har Båhuslen vært svensk. Fra 1658. I 364 år. Men området har altså vært norsk i mesteparten av historisk tid. Det er også en del av Sveriges historie.

Helge Sten Thorbjørnsen. Foto: privat

Kvinneskjelettet som er funnet i Lysekil i Båhuslen, kan dermed også sies å være restene av Moder Norge. Fra 872 til 1658. I 786 år lå hun nedgravd i norsk jord. 422 år lenger enn hun var gravlagt i Sverige. Hun er derfor mer norsk landsmoder enn svensk. Hennes etterkommere har hatt dobbelt så lang tid til å formere seg i Norge enn de har hatt i Sverige. Det blir mange flere barn av slikt. Det ble født norske barn fra Gøta-elv til Finnmark i 786 år. Dermed er sannsynligvis en atskillig større prosentandel av dagens nordmenn Moder Norges etterkommere, enn det er svensker etter Moder Svea i det nåværende Sverige. Mye større. Noe som blir forsterket ved at Lysekilkvinnens tidligste etterkommere etter all sannsynlighet har beveget seg nordover langs kysten ettersom isen smeltet.

Der var de mest levbare forholdene for steinaldermennesket. Der fant de det meste av det de trengte til livets opphold. Fisk, sel, krabbe. Tang og tare. Og nødvendig ferdselsåre. Som var sjøen, stort sett bare sjøen.

De skjelett-delene som regnes som det eldste i Norge, er funnet i sjøen i Søgne i Agder. Der er det funnet rester etter minst tre mennesker. Beinrestene er 9000 år gamle. Hvor nært i slekt er de med Lysekilkvinnen? Det nest eldste skjelettet som er funnet i det nåværende Norge, er Brunstadmannen eller -kvinnen, fra Brunstad i Stokke i Vestfold. Hen er 8000 år gammel. Hvor nært i slekt er hen med Lysekilkvinnen?

Når SVT setter så store ressurser inn i en serie om Sveriges historie og tar utgangspunkt i skjelettet fra Lysekil, så bør de umiddelbart ta kontakt med norske fagfolk som har med skjelettene i Stokke og i Søgne å gjøre. I disse to tilfellene er det foretatt DNA-analyser av funnene. Det er det sikkert også gjort av Lysekilkvinnen. De 200 vitenskapelig utdannede mennesker bør plusses på med det par eksperter fra Norge. For Sveriges historie er ikke fullstendig uten at deler av Norges historie er med. Og de kan begynne med begynnelsen. Også i Norge. Med steinalderen.

En vitenskapelig behandling vil vise hvor riktig og korrekt det er at nordmenn og svensker kaller hverandre for brødre. Om de er i nær slekt med hverandre, bør nå bevises eller avkreftes. Og filmatiseres. Og diskuteres. Og kanskje binde landene enda tettere sammen. Broderfolket brukes ofte som en fellesbetegnelse på våre to lands innbyggere. Blant annet appellerte ordføreren i Strømstad til sitt broderfolk da han under pandemien fortvilte over at Norge stengte grensene mot Sverige.

Mange i Strømstad ble av den grunn arbeidsledige. Slik skal ikke en bror behandle en annen. Brødre skal hjelpe hverandre. Slipp nordbaggen inn. Mente han. Svenskene trengte hjelp da, og de trenger det nå i sitt nye historieprosjekt. Det bør vi gi dem, slik at de ikke havner i Atlantic Crossing-fella. Og vektlegger feil. Og stiller feil spørsmål. Og prioriterer seertall framfor faglighet. I første episode av denne produksjonen bør dette spørsmålet avklares: Er Lysekilkvinnen mer norsk enn svensk? Resultatet kan få betydning for de resterende 9 episodene. For 12,82 prosent av det nåværende Sverige har vært norsk. Hvordan behandles dette av de svenske historikerne?

SI DIN MENING! Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening, både på nett og i papir. Send ditt innlegg til debatt@fvn.no

Hva er et godt innlegg? Her er noen tips.