14. desember: Norges Bank setter opp styringsrenten til 4.5 prosent. Tall er ferskvare, særlig de som beskriver kortsiktig økonomisk utvikling.
Det vi trodde for en knapp måned siden, er ikke lenger nødvendigvis like gyldig. Dette har vi sett for fullt i diskusjonen rundt rentenivået. Et flertall norske økonomer trodde renten ble stående.
Norges Bank har derimot tenkt annerledes, og selvstendig. Det styrker omdømmet til banken. Men det får kanskje analysene fra samfunnsøkonomene til å se vinglete ut.
En dag hevder vi at renten sikkert vil stige. Neste dag at den vil forbli uendret. Og dagen etter diskuterer vi muligheten for et rentekutt.
Denne tilsynelatende vinglingen ble engang humoristisk kommentert av Harry S. Truman (1884-1972), USAs president fra 1945 til 1953.
Truman var frustrert over økonomene. De presenterte aldri saker med klare konklusjoner. Det var alltid argumenter på den ene siden og på den andre siden. Eller on the one hand and on the other hand, som det heter på engelsk. Da skal Truman ha sagt at han ønsket seg en økonom med bare én arm, one hand. Håpet hans var at dette ville føre til tydeligere råd i den økonomiske politikken. Årsaken til økonomers tilsynelatende vingling ligger i vår grunnleggende rolle.
Samfunnsøkonomer er analytikere. Vi utarbeider økonomiske analyser. På grunnlag av analysene kan politikere og offentlig forvaltning ta gode valg. Det samme kan bedrifter og husholdninger.
Analysene vil derfor beskrive ulike trender. Vi beskriver forskjellige fremtidsbilder for den økonomiske utviklingen. Valget av politikk og beslutninger avhenger av myndighetenes syn på samfunnets ønskede retning og utvikling.
Men analysene reflekterer også økonomiens mange komplekse sammenhenger. Økonomer må vurdere en rekke faktorer. De må vurdere menneskelig atferd og politiske og internasjonale forhold. Slike forhold kan skifte raskt. Dessuten er økonomiske data ofte ufullstendige. De er åpne for ulike tolkninger. Derfor krever faget en fin balanse mellom teoretisk kunnskap og praktisk forståelse av økonomiske sammenhenger.
La oss illustrere dette ved å se på hva som ledet frem til beslutning om å øke renten. I november bestemte Norges Bank å holde renten uendret. Men åpnet opp for at renten kunne bli hevet i desember. Og det var faktisk en heving vi fikk. Det skyldes to hovedgrunner som peker i hver sin retning.
1)Oppdaterte tall fra 400 bedrifter i Regionalt nettverk 7. desember pekte i retning av uendret rente
2)Oppdaterte tall om inflasjon (prisvekst) fra Statistisk sentralbyrå 11. desember pekte i retning av at renten skulle opp
Bedriftene i Regionalt nettverk blir intervjuet fire ganger i året. Hensikten er å gi Norges Bank mer detaljert informasjon om bedriftens forventinger om fremtiden.
Den siste rapporten fra nettverket indikerer at bedriftene forventer at den økonomiske aktiviteten vil holde seg stabil i fjerde kvartal før den avtar noe i begynnelsen av 2024.
Det er imidlertid variasjoner mellom ulike næringer. For eksempel uttrykker bedrifter innen bygg og anlegg betydelig mer pessimisme enn næringer som oljeleverandører.
Geografiske forskjeller er også merkbare: I region Sør er forventningene noe mer optimistiske enn i regionene Midt, Innland og Øst. Men den samlede forventningen er generelt dempet. Dette bidrar isolert sett til at renten skulle holdes uendret.
Den siste oppdateringen fra Statistisk sentralbyrå viste at inflasjonen i Norge steg til 4,8 prosent i november. Når man justerer inflasjonen for strømpriser og offentlige avgifter (kjerneinflasjonen) var den på 5,8 prosent. Begge disse tallene var noe lavere enn hva som var forventet. Men inflasjonen ligger fortsatt langt over inflasjonsmålet på 2 prosent. Dette tilsier at renten skal videre opp.
I tillegg til disse to hovedgrunnene viste også nye tall for boligmarkedet at rentehevingene har hatt en nedkjølende effekt på pengebruken. Prisene på bruktboliger har falt noe. Salget av nye boliger har falt mye. Dermed har også byggingen av nye boliger stoppet kraftig opp. De fleste økonomene var i forkant av siste rentemøte enige om at renten skulle holdes uendret og at rentetoppen var nådd. Men ikke alle var enige. Sjeføkonomen i Sparebanken Sør, Tore Grobæk Vamraak, mente at Norges Bank burde gjennomføre en siste renteheving for deretter å signalisere at toppen var nådd.
Vamraak sitt argument bygget på at inflasjonen fremdeles er langt over målet på 2 prosent. Isolert sett er hans argument helt riktig. Den svake kronekursen talte også for renteheving isolert sett.
Resonnementet om å heve renten er ellers i tråd med hva jeg selv konkluderte med i denne avisen for en måneds tid siden. Avgjørende for Norges Bank sin beslutning er altså at inflasjonen fremdeles er for høy. Nedkjøling av økonomien har ikke vært sterk nok. Norges Banks beslutning 14. desember er i tråd med det de signaliserte i november.
