Nå har landet fått enorm oppmerksomhet. Samme reaksjonen var det ikke da VM i friidrett ble arrangert i Doha i Qatar i 2019, eller VM i svømming i 2014, eller VM i håndball for herrer i 2015, eller VM i boksing samme år eller VM i landeveissykling i 2016. Da også VM i sjakk ble avholdt i Doha.

Jeg skrev en kronikk i Fædrelandsvennen om dette i 2019, like etter VM i friidrett. Der funderte jeg over hvorfor sjeikene investerte så mange penger på å arrangere verdensmesterskap i forskjellige idretter. Hva var vitsen? Jeg viste til den norskamerikanske økonomen Thorstein Veblen og hans forskning på det iøynefallende eller prangende forbruket til de superrike i USA mot slutten av 1800-tallet. Veblen mente at de rike hadde behov for vise at de var rike, ellers var det ingen hensikt i å være rik. Det finnes få – om noen – rike som er rike i løyndom. I det skjulte. De lider av en smittsom sykdom. Et ønske om å oppnå anerkjennelse og skape misunnelse pga sin rikdom. En slags kamp om superlativene. Det største slottet. Den fineste båten. Bilen, juvelene. Penger. Sjeikene i Qatar har funnet sin egen nisje. Som viser alle at de har en ubegrenset mengde midler. Og de blir sikkert beundret av sine likesinnede.

Helge Sten Thorbjørnsen. Foto: Privat

Deres greie er arrangement av verdensmesterskap. Og det fantaseres på styrerommet om et enda større mesterskap. For Doha har allerede meldt sin interesse for sommer-OL 2036.

Og kanskje de kan få det. For pampene i den Internasjonale Olympiske Komité er like korrupte som kaksene i Fifa.

De fleste VM-arrangementene har gått nesten upåaktet hen. Men nå er det fotball det dreier seg om. Og da våkner verden. Verdens største idrett blir arrangert i et land uten fotballtradisjoner og idrettsliv. Uten idrettshistorie og med få nasjonale fotballspillere av internasjonalt format. For første gang arrangeres fotball-VM i et totalitært land. Et absolutt monarki styrt av en emir med ubegrenset makt. Et samfunn som ikke styres etter demokratiske verdier, eller etter anerkjente rettsprinsipper. Et samfunn hvor menneskerettighetene blir betraktet som et vestlig fenomen. Et samfunn som skaffet seg mesterskapet med korrupte metoder.

Men nå er det fotball det dreier seg om. Og da våkner verden.

Totalitære regimer er totalitære. Det vil si at de brutalt og systematisk rydder vekk alt som kan minne om alternative tanker og idealer. Alt kontrolleres. Personlig frihet for den enkelte borger eksisterer ikke. Hverken når det gjelder handlinger eller meninger. Alt de regjerende ikke liker, blir forbudt.

Og de går ned til den minste detalj. For hva annet enn en detalj er det når Fifa, sannsynligvis etter påtrykk fra Qatar, nektet sju kapteiner på sju fotball-lag å bruke kapteinsbind som heter «One Love» og som er prydet av alle regnbuens farger.

I Qatar er homofili ikke tillatt. Og et slikt kapteinsbind ble for mye for emiren. Og for Fifa. Regnbue og kjærlighet var det som fikk begeret til å flyte over. Her måtte det markeres. At dette er politikk. At her bestemmer de. Man kan jo undre seg over hva de tjente på det. For sannsynligvis, eller forhåpentligvis, svekket de mulighetene for Qatar til å få tildelt De olympiske leker, som nok ville vært emiren neste steg på veien mot det fullkomne. Sportsvaskingens syvende himmel. Det eneste større idrettsmesterskapet landet mangler. Europeiske representanter i den Internasjonale Olympiske komité kan umulig stemme for at et land som demonstrerer slik mangel på vesentlige menneskelige verdier. Kjærlighet og regnbue.

Regnbue og kjærlighet var det som fikk begeret til å flyte over. Her måtte det markeres. At dette er politikk. At her bestemmer de.

Men det var også en reaksjon mot vestlig etikk og væremåter. Det signaliserte president Infantino noe overraskende i en tale like før mesterskapet. Og selvsagt forårsaket forbudet mot kapteinsbindet motreaksjoner. Belgias utenriksminister for eksempel stilte med OneLove armbind i diskusjon med Fifa-presidenten. Tilskuerne kler seg i regnbuefarger, fotballspillere og europeiske politikere kritiserer vedtaket. I sterke ordelag. Men i hovedsak kommer kritikken og demonstrasjonene fra europeere. Vesteuropeere.

For den viktigste politiske beskjeden som gis, eller tydeliggjøres og forsterkes under dette VM-et, er den stigende avstanden mellom vestlige verdier og verdier som er høyrere verdsatt i andre deler av verden. Putin for eksempel begrunner ofte krigen i Ukraina med at Russland må forsvare landet og Russland mot vestlig dekadanse. Eller moralsk forfall. For det er ikke slik at vestlige verdier er universelt gjeldende. Det gjelder også menneskerettighetene. Majoriteten av verdens folk foretrekker samfunnssystemer som er basert på familieverdier der menn er menn, og kvinner er kvinner. Og der samfunnet er bygget på og styres av en eller annen form for religion.

Det blir færre og færre fullstendige demokratier i verden. I løpet av 2021 forsvant to.

Irritasjonen vokser i Østen over at Vesten påberoper seg en sannhet som skal gjelde hele verden. Som de gjorde i misjoneringens tid. De tradisjonelle vestlige demokratiene og dermed menneskerettighetene, er på vikende front. Det blir færre og færre fullstendige demokratier i verden. I løpet av 2021 forsvant to. Og mange er i forfall. USA blant annet. Over to tredeler av verdens befolkning lever nå i autoritære eller totalitære land. Øst er øst og vest er vest og aldri skal tvillingene møtes, sa en gang Rudyard Kipling, imperialismens dikter. Det ser ut som om han får rett.

SI DIN MENING! Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening, både på nett og i papir. Send ditt innlegg til debatt@fvn.no

Hva er et godt innlegg? Her er noen tips.