Nå som Mumrik, som den heter, har fått kravle rundt i huset, ser vi at dette er en av de beste investeringer vi noensinne har gjort. En evig diskusjon og krangel om hvem som skal støvsuge og gjøre rent er over, og freden har senket seg i huset. Tid er frigjort til andre oppgaver.
Men hvorfor har det blitt slik? Min påstand er at svaret ligger i arbeidslinja. Det er ikke ment at alle voksne i en familie skal være i full jobb. Ikke bare går livet forsvinnende fort, men arbeidslinja har tråkka på alle de arbeidsoppgavene som finnes innen en familie og et hjem. Det å høre Arbeiderpartiet og Høyre snakke seg varme om arbeidslinja, mens stadig flere mennesker står i matkø, forsterker irritasjonen over dette misfosteret.
Jeg husker min første jobb som «innesperret» i en kjeller hele dagen, mens livet fløy forbi. Når jeg om ettermiddagen kom opp fra det kunstige lyset og møtte sol eller regn for første gang den dagen, var ikke øynene forberedt. Gjennom årene har jeg ofte tenkt på om en slik tilværelse virkelig er meningen med livet. I dag er kontorlandskap kanskje den vanligste arbeidsformen, men det er ikke hakket bedre. Etter årene på lageret oppdaget jeg at man må finne en mening med arbeidet. Det holder ikke å tjene penger. Man må like det man gjør og trives med det.
Den svenske forfatteren Bodil Jönsson skrev om lønnsarbeid og mening i boken «Tio tankar om arbete». Hun sier vi bør stille oss selv disse spørsmålene: «Hvorfor skal alle stå opp tidlig på morgenen? Hvorfor aksepterer vi ikke at visse mennesker arbeider mer/mindre enn andre? Hvorfor respekterer vi ikke menneskelige funksjonsvariasjoner?» Svaret er enkelt: Normen dikterer hvordan det skal være. Den ble en gang bestemt av mennesker som denne formen for liv passet for, men burde for lengst vært avskrevet som utdatert. Utgangspunktet var arbeidsgiverens perspektiv kombinert med en idé om at systemet skulle være likt for alle (og derved innbilt rettferdig), samt at ordningen skulle være lett å administrere. I dag ville vi hatt mer å vinne på å akseptere at vi er forskjellige. En ny norm ville trolig bedret både arbeidsresultat og livskvalitet.
Problemet i dag er at kun arbeid som gir inntekt, betyr noe. Arbeid som er «gratis», som å være et medmenneske og gjøre frivillig arbeid, har mistet verdi. Mange organisasjoner (og festivaler som jeg driver) sliter med å få frivillige. Selv menigheter med et felles mål om å spre evangeliet og komme til himmelen, er blitt store arbeidsplasser hvor de fleste går på lønn. Lønn er blitt viktigere enn Gud, fordi levekostnadene har skutt til himmels. Levekostnadene er drevet fram av etterspørsel. To fulle stillinger har gitt oss bedre råd, men mindre tid til livet. Når dyrtida har snudd opp ned på alt, er tida inne for nye tanker.
Jönsson inviterer til diskusjon om andre aspekter ved dagens jobbsystem. Hvordan kan arbeid kombineres med små barn, langtidssyke foreldre, studier eller frivillig arbeid? Hvordan kan man ta hensyn til at noen er A-mennesker og arbeider best om morgenen, mens B-mennesker jobber best om kvelden?
Vi lever ikke lenger i industriarbeiderens tid. Pandemien viste hvordan det er å være hjemme på dagtid, og ikke minst at hjemmearbeid kan fungere like godt som jobb klokka åtte til fire. Det gav mange smaken på at livet er mer enn jobb. Kan vi ikke overlate til hver enkelt å bestemme hvor mye vi skal arbeide, basert på personligheter og livets omstendigheter? Og hvorfor må tankearbeidet, som ofte er på sitt mest kreative i skogen eller under en løpetur, skje i et hektisk kontorlandskap mellom klokka åtte og fire?
Jönsson nevner også at vi forflytter oss mer hver dag. Samtidig bruker vi færre muskler. Vi er kommet langt i å bli et stillesittende folkeslag; både barn, voksne og gamle. Vi vet at vi må bevege oss mer og har «løst» dette ved å betale oss inn på kunstige treningssentre innenfor fritidens snevre tidsramme. Egenarbeid er blitt en belastning; det være seg husarbeid, mosjon eller matlaging. Mange blir utbrent, faller ut av arbeidsmarkedet og inn i fattigdommen, fordi Arbeiderpartiet og Høyre er låst på at «det skal lønne seg å jobbe».
Hvordan påvirker lønnsarbeidet vår tid med familie, venner og oss selv? Statistikkene viser eksplosjon i skilsmisser, smertefulle familieoppløsninger og sykemeldinger etter at de hjemmearbeidende ble feid ut av huset og inn på vanlig lønnsarbeid.
I Protestfestivalen har vi flere ganger diskutert temaet borgerlønn, og det med god grunn. På et tidspunkt om ikke så lenge er vi tvunget å ta den debatten på et bredere plan, fordi roboter tar over jobbene. Men da har kanskje regjeringens klokketro på markedet ført til at strømregningen allerede har sendt flesteparten av arbeidsplassene til skifteretten?
SI DIN MENING! Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening, både på nett og i papir. Send ditt innlegg til debatt@fvn.no
Hva er et godt innlegg? Her er noen tips.