For det første bekrefter besøket det nære forholdet mellom Russland og Kina. Og for det andre viser vekten Putin legger på besøket at Russland er avhengig av støtten landet kan få fra Kina.
Selv om Russland fortsatt formelt kan oppfattes som et demokrati, har landet utvilsomt en autoritær styringsform. Med omfattende sensur og forfølgelse av opposisjon fremstår Russland i dag som et «mykt diktatur». Landet har derfor klare likhetstrekk med ettpartistaten Kina. Selv om det kommunistiske Kina tillater et fritt næringsliv så lenge det ikke truer regimet, er Kina under Xi et klassisk diktatur som også forfølger politisk opposisjon og minoriteter.
Ukraina-krigen er for begge parter en stor og eksistensiell konflikt av en type vi i Europa ikke har sett siden den 2. verdenskrig. Når Putin angriper en nabostat med krav om «de-nazifisering», betyr det i russisk terminologi at forhandlinger er uaktuelt. For «nazis» forhandler Russland ikke med. De bekjemper og seirer man over. At et «naziregime» skal få eksistere i Russlands egen bakgård, med tette forbindelser til det liberale og demokratiske Vest-Europa, er for Putin og hans regime ikke akseptabelt. Det er trolig dette som ligger bak Putins andre krav om «de-militarisering» av Ukraina. Det betyr i realiteten innlemming i den russiske føderasjon i en eller annen form. Skal fredsforhandlinger kunne få et reelt innhold må således minst ett av regimene falle.
Det ønsker ikke Kina skal bli Putin. For det må bli hovedkonklusjonen etter president Xi Jinpings besøk i Moskva.
Selv om Kina offisielt har inntatt en forsiktig rolle i konflikten mellom Ukraina og Russland, har landet aldri fordømt Russlands angreps- og erobringskrig. Den kinesiske presidenten hevdet at «Kina alltid er for fred og dialog», og viste til landets 12-punkts forslag til fredsplan. Forslaget er vagt formulert. Mens Putin hilser planen velkommen og mener at den «kan danne grunnlag for en løsning i Ukraina», insisterer Ukrainas president at ingen forhandlinger kan begynne før alle russiske styrker har forlatt hele Ukraina, inklusiv Krim. Den kinesiske 12-punktsplanen passer altså Moskva langt bedre enn Kiev.
Den kinesiske 12-punktsplanen passer altså Moskva langt bedre enn Kiev.
Planen må derfor betraktes som en indikasjon på det gode forholdet mellom Moskva og Beijing. Samarbeidet mellom Russland og Kina skal styrkes på en rekke områder, blant annet innen handel, energi, romfart, sikkerhet og forsvar. Putin mener dette viser at forholdet mellom Russland og Kina er på det beste i «hele historien til våre to land».. Det er trolig for å teste styrken i dette forholdet at Ukrainas president nå har invitert Xi Jinping til Kiev. Om han kommer er tvilsomt.
Hvis Putins regime skulle gå under, vil det åpne for omfattende endringer i Russland. Det kan innebære at et nytt Russland tilnærmer seg de vestlige demokratier. For diktatoren Xi Jinping og ettpartistaten Kina er det i seg selv en eksistensiell trussel. Opposisjonelle i Kina kan da komme på tanken om at det samme kanskje kunne være mulig også i Kina. President Xi Jinping vil derfor gå meget langt i å støtte Putins Russland skulle landet kjøre seg virkelig fast i Ukraina.
Av felleserklæringen etter møtet fremgår at forholdet mellom Russland og Kina ikke er en politisk eller militær allianse i tradisjonell forstand. Forbindelsene mellom de to land beskrives som stabile, modne, selvstendige og sterke, heter det i det 23-siders lange dokumentet, som må ha vært forberedt i god tid før selve møtet fant sted. Særlig interessant fremstår punktet hvor de to land avviser at demokrati og frihet kan brukes som politisk redskap for å utøve press mot land med et autokratisk styresett.
I en uttalelse 23. mars 2023 understreker EU at organisasjonen vil støtte Ukraina med politisk, økonomisk, militær, finansiell og humanitær bistand så lenge det er nødvendig. Lignende uttalelser har tidligere kommet fra USA og NATO. Vesten med EU og NATO står altså last og brast med Ukraina.
Selv om den russisk-kinesiske språkdrakten er noe mer forsiktig, betyr innholdet i felleserklæringen etter siste møte i Moskva at Kina står fast på Russlands side i Ukraina-konflikten. Det sikrer at Putin kan fokusere på sine sikkerhetspolitiske målsettinger i Europa uten å måtte frykte å bli falt i ryggen av Kina. Tilsvarende kan Kina regne med at Russland ikke vil skape vansker skulle eksempelvis Taiwan-spørsmålet blir satt på spissen.
Slagmarken er Ukraina. Foreløpig.
I prinsippet kan derfor det nye russisk-kinesiske forholdet minne noe om Ribbentrop-Molotovavtalen fra 1939. Den ga Hitler ryggen fri til å konsentrere seg om sine øvrige målsettinger i Europa uten å risikere innblanding fra Sovjetunionen. Og Stalin kunne sluke rest-Polen og de baltiske land uten å frykte reaksjoner fra Nazi-Tyskland. Det var denne avtalen som åpnet veien mot 2. verdenskrig.
Verden styrer altså mot en større konfrontasjon mellom de vestlige verdier vi kjenner fra Vest-Europa og USA, og de autokratiske regimer i Russland og Kina. Slagmarken er Ukraina. Foreløpig.