FNs Naturavtale ble signert av 193 land i Montreal i desember i fjor. Her forplikter landene hverandre til å stoppe nedbygging av natur som har høy økologisk verdi. Minst 30 prosent av klodens land- og havareal skal vernes, og minst 30 prosent av alle naturområder der økosystemene er svekket skal restaureres. Matsvinnet i verden skal halveres, naturfiendtlige subsidier fases ut, utslippet av overskytende næringsstoffer halveres, og bruken av pesticider og farlige kjemikalier kraftig reduseres. Alt innen 2030.
Avtalen kom i grevens tid. Ifølge forskerne er vi inne i den 6. masseutryddelsen. 1 million arter er truet av utryddelse. De forsvinner i et tempo som er raskere enn ved den forrige for 65 millioner år siden da en asteroide traff jordkloden i Mexico. Hvert år legger vi et areal på størrelse med Storbritannia under asfalt og betong. Samme dag som diplomatene i Montreal feiret den historisk nye avtalen for å stanse tapet av natur, avslørte en studie publisert i Storbritannia hvordan bestanden av meitemark har falt med en tredjedel de siste 25 årene. En annen studie som kom tidligere under møtet dokumenterte hvordan knuste insekter på bilruter har økt med to tredjedeler på 17 år.
Hyttebygging og vei er verstingene i Norge, sa klima- og miljøminister Espen Barth Eide til E24 i Montreal. Og la til at naturen må få en pris. Han bidro i betydelig grad til å få avtalen i havn og står nå overfor den krevende oppgaven å følge opp avtalen hjemme.
Vernet skal være representativt. Det betyr at et land ikke kan oppfylle sine forpliktelser med å verne bare en eller to naturtyper. Norge må eksempelvis verne mer skog, selv om vi har innfridd på vern av høyfjell. Og svært lite av forringet natur er kartlagt og restaurering påbegynt. Skal Norge følge opp avtalen, vil det innebære større restriksjoner på hyttebygging, veier som i større grad følger eksisterende traseer, kompensasjon for natur som ødelegges og kraftig opptrapping av restaurering av forringet natur. I praksis vil det innebære at utbyggere tvinges til å kompensere for hver kvadratmeter natur de ødelegger med nye hytteområder, veier eller kraftledninger. Når de bygger ned, må de restaurere et tilsvarende areal et annet sted.
På Agder bør vi se både klimautfordring og fremtidig naturmangfold som en enorm mulighet.
Klima- og naturkrisen er vevd inn i hverandre. Øker temperaturen med 2-3 grader slik det ser ut nå uten kraftige tiltak, kan økosystemer som regnskogene kollapse i en verden vi da vanskelig kan forestille oss. Det er helt nødvendig å forsere det grønne skiftet for å redde naturen. Og like nødvendig er en robust natur for å stanse klimaendringene.
Produksjon av fornybar energi må firedobles innen 2030 om vi skal nå globale klimamål, samtidig som vern og restaurering av natur må trappes kraftig opp.
Naturavtalen er ekstremt ambisiøs. Vi har åtte år på oss til å nå målene som vi er svært langt unna i dag. FNs miljøsjef, danske Inger Andersen, oppfordrer innbyggere, bedrifter og myndigheter til å «ikke stoppe et sekund» i implementeringen av den nye avtalen for å stoppe ødeleggelsen av naturen. Det krever endringer i forbruksmønstre og holdninger.
Agder pilotregion? Agder har stort potensial til å bidra i det grønne skiftet med vannkraft og vindkraft på land og til havs og batteriproduksjon med tilhørende grønn industri i næringskjeden. Vi trenger Morrow, Bøylestad og Støleheia. Lar dette seg kombinere med å nå de like viktige naturmålene? Dette er vi faktisk nødt til å få til, skal vi kunne bevare kloden i en rimelig forfatning for neste generasjon.
I høringsutkast fra fylkeskommunen til strategi for kraftforedlende industri på Agder legges det opp til å øke kunnskapsgrunnlaget om arealendringer og naturmangfold i regionen for å forebygge konflikter og ivareta naturmangfold og økosystemtjenester i forbindelse med industriutbygging. Det anbefales økt satsing på arealregnskap og kompenserende tiltak som reetablering og restaurering av natur. Dette er i naturavtalens ånd, og Agder bør søke status som pilotfylke for oppfølging av naturavtalen på regionnivå. På møte under Arendalsuka arrangert av Arendals Fossekompani, var det tydelig at dette støttes av klima- og miljøminister Espen Barth Eide, lokalt næringsliv, og også miljøorganisasjoner som WWF.
På Agder bør vi se både klimautfordring og fremtidig naturmangfold som en enorm mulighet. Griper vi ikke sjansen blir vi alle tapere. Det er fortsatt mulig å vinne.
SI DIN MENING! Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening, både på nett og i papir. Send ditt innlegg til debatt@fvn.no
Hva er et godt innlegg? Her er noen tips.