Altså en spotpris som er mer enn 25 ganger høyere enn typiske produksjonskostnader for produksjon av fornybar vannkraft i Norge.

Vi hører ofte politikere som snakker om at kraftmarkedet har tjent oss godt i 30 år, men når markedsprisen på strøm blir flere tusen prosent over produksjonskostnadene, så må man vel innse at kraftmarkedet er «sykt»?

Statsminister Jonas Gard Støre forventer å gi 33.000 kroner i strømstøtte per husholdning neste år. Totalt vil regjeringen bidra med 44,7 milliarder i strømstøtte til neste år (10 milliarder mer enn i år). Men det Støre unnlater å fortelle, er at staten hittil i år har tatt inn over 90 milliarder som følge av de skyhøye strømpriser.

Statens ekstra inntekter som følge av høye strømpriser, er imidlertid bare småpenger i forhold til statens ekstrainntekter fra olje- og gassvirksomheten.

I alt henter staten henter inn 1315,6 milliarder kroner fra olje- og gassvirksomheten i år, og det er godt over 1000 milliarder kroner mer enn anslått i statsbudsjettet.

Oljepengebruken øker nå med 13,5 milliarder, fra 323,7 til 337,2 milliarder kroner. Regjeringen hevder økt oljepengebruk vil føre til økt inflasjon, og dermed også til økt rente. Men er det ikke nå strøm/energipriser som er den viktigste inflasjons-driveren? Hva med å bruke litt mer oljepenger på økt strømstøtte, nettopp for å ta noe av inflasjons-problemet, ved rota?

Økte strømpriser påvirker inflasjonen, og dermed også renta, men de langsiktige effektene av økte strømpriser, er trolig mye større enn hva som framkommer i konsumprisindeksen. Dette fordi industri og næringsliv priser inn sine økte strømkostnader i produktene.

For de som nå sliter med stigende matvarepriser og skyhøye strømregninger, er det en fattig trøst at staten har mye penger i oljefondet. Det er vanskelig å forstå at den norske stat nå blir stadig rikere, samtidig som flere folk i Norge blir fattigere. Ifølge SSB har husholdningene i snitt fått 18.000 kroner mindre å rutte med i 2022, samt gjennomsnittlig reduksjonen i disponibel inntekt er på 2,7 prosent.

I november 2022 økte konsumprisindeksen (KPI) med 6,5 prosent, ned fra 7,5 prosent i oktober, altså lavere enn i oktober. Det er utviklingen i strømprisene som bidrar mest til nedgangen på en prosent, ifølge SSB. Men strømprisen økte altså nå igjen i desember, og hvordan KPI blir for inneværende måned, gjenstår å se. Strømkrisen medfører nå også at deler av konkurranseutsatt industri, blør:

* Elkem besluttet nylig å stenge to smelteovner, en i Thamshavn og en i Rana.

«Som følge av situasjonen i kraftmarkedet kan selskapet nå øke verdiskapingen ved å redusere produksjonen og selge kraften til svært attraktive priser i Norge,» skriver Elkem i en melding.

* REC Solar permitterte i august ca 200 ansatte da de indiske eierne besluttet å stenge produksjonen midlertidig (trolig for 6 måneder). Høye og uforutsigbare strømpriser er årsaken til at REC Solar taper konkurransekraft blant annet mot kinesiske konkurrenter. Kullkraftnasjonen Kina hevdes nå å tilby lavere strømpris enn hva vannkraftnasjonen Norge kan tilby!

* Treforedlingsbedriften Huntonit stanset produksjonen i Vennesla i slutten av november, og drøyt 100 ansatte er permittert til utpå nyåret. Svakt byggevaremarked, høye strømpriser, samt svekket konkurransekraft, bidrar nå til å skape usikkerhet framover.

Disse eksemplene viser at industriarbeidere allerede nå rammes av strømkrisa, og trolig blir det verre, hvis strømkrisa varer lenge.

Disse eksemplene viser at industriarbeidere allerede nå rammes av strømkrisa, og trolig blir det verre, hvis strømkrisa varer lenge. Eventuelle nyetableringer som eksempelvis Morrow Batteries, trenger også stabile og konkurransedyktige strømpriser for å kunne lykkes med etableringen. Det må bygges ut mer kraft for at Norge skal lykkes med det grønne skiftet. Oljefondets kapital bør vel kunne brukes til å investere i ny kraftproduksjon, også innenfor Norges grenser?

Krigen i Ukraina påvirker selvsagt nå situasjonen både i Europa og i Norge, og fortsatt full støtte til Ukraina er veldig viktig! Men hvis vanlige folk i Europas demokratier opplever at hverdagen blir stadig vanskeligere, og det blir «mørkt og kaldt» i Europa, så kan dessverre Putin tjene på det!

EU-landene har nylig blitt enige om pristak på gass. Det er bra og Norge vil, selv med pristak, tjene godt som Europas viktigste gassleverandør. Den norske regjering bør nå raskest mulig følge EU-landenes eksempel, og innføre et nasjonalt pristak på strøm! Ap oppnådde nylig rekordlave 14,6 prosent (mens Sp kom under sperregrensen) på Norstats partimåling for Vårt Land.

Både Støre og Vedum snakket mye om industri i valgkampen, men nå synes det å være glemt. Kanskje derfor velgerne nå går til Høyre? Hva ville partiet Høyre ha gjort annerledes?

Husk at vi ikke kan leve av «å klippe håret på hverandre»!

SI DIN MENING! Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening, både på nett og i papir. Send ditt innlegg til debatt@fvn.no

Hva er et godt innlegg? Her er noen tips.