Gratis husly, transport, arbeidsmuligheter og andre former for assistanse er aldri langt unna. Det er dessverre ikke farene heller. FNs høykommissær for flyktninger oppfordrer nå til å tenke over risikoen for menneskehandel, seksuelle overgrep og misbruk. Dette er en type situasjon som menneskehandlere ser sitt snitt til å utnytte, sier han.
Jeg har over år arbeidet nasjonalt og internasjonalt for å bekjempe kriminalitet mot barn, særlig salg av barn, prostitusjon og annen utnyttelse av mindreårige. Da jeg så alle disse frivillige som tilbød flyktninger å bo hos seg, så gikk det en alarm i hodet mitt. En så stor gruppe med svært sårbare kvinner og barn som trenger penger og assistanse umiddelbart, er en yngleplass for utnyttelse, også seksuell utnyttelse.
Media har fortalt tildels fryktelige historier om ukrainske barn som under krigens gang har blitt utsatt for alvorlig kriminalitet. I Polen ble en 19 år gammel flyktning over internett lokket med lovnader om husly. Hun ble satt inn i prostitusjon. I Norge lusker menn med onde hensikter rundt asylmottak. Det vil være naivt å tro at ikke hensynsløse nordmenn vil benytte seg av situasjonen og fiske i rørt vann for å skaffe seg tilgang på barn. Ikke minst tyder den omfattende og hensynsløse sexturismen herfra på det. Flere enn vi liker å vite om, tenner seksuelt på barn og velger å leve ut sin seksualitet på barns bekostning.
Vi vet at mange norske frivillige har reist til Ukraina og tar med seg flyktninger til Norge. Myndighetene har ikke full oversikt over dette og fraråder frivillige å hente flyktninger privat. Dette har utløst stor strid i media, og frontene er steile. Myndighetene bedyrer at de tror de aller fleste frivillige har gode hensikter, men understreker at hensynet til barna krever kontroll over hvem som henter hjem hvilke barn. Kristne menigheter og politikere er i harnisk over at frivillige mistenkeliggjøres.
Bitre erfaringer fra kriger i andre land har vist at barn i væpnet konflikt er særlig utsatt. Skal prinsippet om barnets beste i Barnekonvensjonen ha noen realitet, må hensynet til barna gis forrang også nå. Jeg er ikke i tvil om at langt de fleste norske frivillige utelukkende har gode hensikter. Langt de fleste. Men ikke alle.
Jeg er ikke i tvil om at langt de fleste norske frivillige utelukkende har gode hensikter. Langt de fleste. Men ikke alle.
Jeg vil minne om at FN anser menneskehandel som en av verdens største kriminelle industrier, sammen med narkotika og våpen, men før Ukraina-krigen hørte vi lite om dette i Norge. Forbudet mot menneskehandel i straffeloven ble først innført i 2003. Det er nå forbudt å utnytte noen til prostitusjon eller andre seksuelle tjenester eller til tvangsarbeid, herunder tigging, ved å bruke vold eller trusler, eller ved å utnytte noen som er i en sårbar situasjon, eller å utnytte noen ved annen utilbørlig adferd. Menneskehandel har en strafferamme på 6 års fengsel, med rom for skjerpet straff opp til 10 år for grov menneskehandel.
Siden norske media ikke har interessert seg noe særlig for menneskehandel tror nok de fleste at det ikke forekommer i Norge og vil derfor bli overrasket over å høre at det er avsagt omtrent femti fellende dommer for menneskehandel. De fleste dommene gjaldt salg av kvinner til prostitusjon, men også 37 barn ble utnyttet. Det er naturlig å anta at risikoen for menneskehandel blir større nå når flyktningestrømmen øker og i stor grad består av kvinner og barn.
Det er farlig å være barn på flukt i krig, men etterhvert er det internasjonalt bygd opp et særskilt vern for barn i form av rettsregler som tar sikte på å dekke barns særlige behov. For verdens barn skjedde det et kvantesprang da FN vedtok Barnekonvensjonen i 1989.
Den representerte en helt ny tankegang for mange land og var et nybrottsarbeid. Utrolig nok ble den enstemmig vedtatt i FN. At det er en konvensjon og ikke en erklæring, innebærer at den er rettslig bindende. Den er ratifisert av alle verdens stater unntatt to, USA og Somalia. Ingen andre av FNs konvensjoner er blitt ratifisert av så mange. Barnekonvensjonen trådte i kraft 2. september 1990 og ble ratifisert av Norge i 1991. Norge har også ratifisert to tilleggsprotokoller til barnekonvensjonen, den ene om barn i væpnet konflikt, den andre om salg av barn, barneprostitusjon og barnepornografi.
Begge er dessverre sørgelig aktuelle i dag. De gir verdens barn et sterkt rettslig vern mot utbytting, vold og menneskehandel. Under normale forhold kontrollerer også FN at medlemslandene følger reglene. Barns situasjon er blitt vesentlig tryggere enn før. Men i krig- og krisetider er barn særlig utsatt. Det er sørgelig, men sant at barn på flukt faktisk erfarer at løfter om hjelp i realiteten leder til seksuell utnyttelse. Det skjer ikke så ofte, men det skjer. Derfor må gode hjelpere tåle å føle seg mistenkeliggjort. Alternativet er at barn lider.