Ny søknad og pålegg om nye anlegg er kostnadsberegnet til i størrelsesorden kr. 250.000 eller mer per husstand. I tillegg kommer noen tusener som kommunale behandlingsgebyrer. Så langt har 77 husstander i Tveit fått sine pålegg, og ca. 2000 nye husstander, av om lag 2400 spredtbygde i kommunen, står i «kø» for å få sine. Det er her snakk om store private investeringer i en kort tidshorisont for beboere uten tilbud om kobling til kommunal kloakk. Kristiansand kommune er svært tidlig ute i denne påstått nasjonale prosessen, og skulle denne praksis bli ført nasjonalt, er det tale om private milliardinvesteringer på få år. Disse påleggene følger uten vurdering av våre resipientforhold for infiltrasjonsanlegg, en kobling til en dokumentert eller sannsynliggjort forurensningssituasjon.

Vi er åtte samarbeidende boenheter på Drangsholt som 8. juli i år påklaget Miljøetaten i Kristiansand kommunes inndragelser og pålegg. Vi fikk i brevene fra Miljøetaten beskjed om at våre søknader sannsynligvis i neste omgang vil bli underkjent, nettopp på grunn av alder. Klagen vår går både på saksbehandlingsfeil, brudd på forvaltningslovens grunnleggende bestemmelser og skjønnsmessig feiltolkning av forurensningslovverket. Den ligger nå til behandling i Miljøetaten i Kristiansand kommune, og blir påleggene opprettholdt, går klagen så til Statsforvalteren for endelig behandling.

Vi har nå i august vært så heldige at vi har fått presentert vår – og dermed mange andres – sak for de fleste og største partienes bystyregrupper. Her har vi møtt svært stor forståelse for vår sak. Men samtidig fått høre at disse private kostbare påleggene ikke er basert på noen form for politiske vedtak, siden myndigheten her er delegert til administrasjonen.

Inndragningene av utslippstillatelsen og påleggene om å søke nye, følger heller ikke av noen helhetlig plan fra kommunens side for sikring av god elvevannkvalitet. En slik helhetlig faglig plan burde i det minste inkludere landbruksavdeling og ingeniørvesenet, samt ha en politisk drøftet tilslutning.

Vi har hørt fra ingeniørvesenet om sviktende bevilgninger til å opprettholde tilfredsstillende kvalitet på kloakknett. I ei jordbruksbygd som Drangsholt har vi store mengder husdyr, og det spres regelmessig husdyrgjødsel på jordene som omgir oss. Men Miljøetaten viser til at slik forurensning angår en annen avdeling i kommunen, og derfor ikke vurderes sammen med deres pålegg til private husholdninger. Drangsholt er ei bygd delt likelig mellom Kristiansand og Birkenes, men våre naboer i Birkenes har intet hørt, og Miljøetaten har som vi forstår det, heller ikke innledet noen form for samarbeid med kolleger i Birkenes om disse tiltakene.

Lundshaugen ligger flott til mellom Sandnesholmen foran og Buheia bak. Foto: Tor Punsvik

Her har vi møtt svært stor forståelse for vår sak. Men samtidig fått høre at disse private kostbare påleggene ikke er basert på noen form for politiske vedtak, siden myndigheten her er delegert til administrasjonen.

Kommunedirektøren burde etter mitt syn sørge for en helhetlig tilnærming til å løse eventuelle forurensningsproblemer, som inkluderte alle berørte etater og samarbeid med nabokommuner som deler samme vassdrag. Tross alt forvalter Kristiansand kun få av Tovdalselvas 143 km lange strekning.

Vi undres når vi nå får høre direkte fra et styrende politisk parti i kommunen at utfordringene med Miljøetatens pålegg er tatt opp med partiet deres nasjonalt, og at det i tillegg avtales møte med berørt statssekretær i sakens anledning.

Uavhengig av Miljøetaten har vi lokalt berørte på Drangsholt undersøkt hvordan grunnforholdene for våre og andre «elvekantbeboere» i Kristiansand egentlig er. Norges Geologiske Undersøkelser sine rapporter og kart forteller i klartekst at det nettopp er langs våre elvebredder i Kristiansand vi finner de beste grunnforholdene for infiltrasjonsanlegg som våre. Her på våre tykke elvesandmorenebanker gis den beste naturgitte renseeffekten som finnes i landet, et forhold som heller ikke dette er vurdert av Miljøetaten.

Her på våre tykke elvesandmorenebanker gis den beste naturgitte renseeffekten som finnes i landet, et forhold som heller ikke dette er vurdert av Miljøetaten.

Da store deler av Drangsholt sto under vann under flommen høsten 2017, og mange sleit her lokalt, var Kristiansand kommune totalt fraværende. Det beklaget de i etterkant, og vi innledet en fruktbar dialog og samarbeid om flomvarsling og -sikring. Bygda vår og kommunen har nå etablert et nasjonalt unikt samarbeid, der vi innbyggere har tatt et forlenget flomoppfølgingsansvar som ikke overtar, men forsterker det offentlige ansvaret. Drangsholt er ei sammensveisa bygd, men vi vil helst slippe at vårt indre samhold skal styrkes basert på det som etter vårt syn kommer som ubegrunnede og meget provoserende kommunale pålegg. Den prosessen vi er gjenstand for, oppleves å være så fjernt fra politisk ønsket innbyggerdialog det går an å komme.

Fra oversvømmelsen på Drangsholt i 2017. Foto: Kjartan Bjelland

Ingen er mer opptatt av Tovdalselvas vannkvalitet enn vi som bor her, og er brukerne. Miljøvern nytter, og bak suksessen med å forvandle Nedre Otra fra en stinkende industrikloakk til et elveparadis lå et bredt samarbeid på tvers av kommunegrenser, myndigheter på ulike nivåer og både bred politisk og administrativ forankring. Det Miljøetaten nå gjør, har ingen slik forankring, og bidrar til å redusere synet på miljøvernarbeid generelt.

Dessuten provoseres folk i spredtbygde strøk unødig i ei tid som ellers oppleves tøff og fortvilende nok økonomisk av veldig mange. Så gjenstår det å se hvilket politisk engasjement vi tilfeldig klagere klarer å skape, men fjellvettregel nr. 8 kan på det sterkeste anbefales: «Det er ingen skam å snu, vend i tide!».

Kristiansand kommune bør nå trekke tilbake påleggene og ta en skikkelig runde i tenkeboksen og sørge for helhetlig tenkning og politisk forankring før nye initiativ tas!

SI DIN MENING! Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening, både på nett og i papir. Send ditt innlegg til debatt@fvn.no

Hva er et godt innlegg? Her er noen tips.