Først vil vi minne om at det var engasjerte mennesker, organiserte og uorganiserte, som revolusjonerte, kjempet, og ble upopulære på grunn av sin frigjorthet, som banet vei for både Djupesland og andre kvinners rett til å stemme ved valg.

De banet vei for et menneskeverdig kvinnesyn, og til og med Bibelens konservative «Likesom i alle de helliges menigheter, skal eders kvinner tie i menighets-samlingene; for det tillates dem ikke å tale, men de skal underordne sig, som også loven sier.» 1 Korintierne 14:34-35, har stort sett blitt et sitat folk flest overser i dag.

Å si at man anser flere homofile som sine venner, men ikke støtter deres rett til å gifte seg i kirka, er som å si at man har mange gode venninner, men man synes de burde holde munn og underordne seg mannen.

Som Djupesland selv nevner, er det 50 år siden straffelovens § 213 som kriminaliserte seksuell omgang mellom menn, ble opphevet. Akkurat dette året burde det være lov å håpe at sitatene Djupesland henter fra Bjørn Stærk i sin kronikk, som for eksempel «Å si at homofile kan gifte seg og få barn er også et tyveri. Vi stjeler kjernefamilien, endrer den, og gir den til grupper som ikke har hatt den før»), blir færre.

Sitatene fra Stærk er verken modige eller særlig nyskapende. En hel bevegelse har kastet seg på den konservative bølgen i USA, og mens vi skriver dette, blir kvinner fratatt sin rett til å ta selvstendige valg, og tvunget tilbake til en tilværelse prisgitt dem som ønsker seg «verdikonservativisme».

Er det virkelig dette livet Djupesland ønsker for Norges kvinner?

Den konservative bølgen i USA, ses av mange som en del av en slags kulturell krig, med ønske om like rettigheter og gode liv for alle, uavhengig av seksuell orientering, kjønn, kjønnsidentitet, etnisitet og kjønnsuttrykk som bensin på tanken til stridsvognene.

Foreldre til barn og unge som bryter kjønnsnormen i for eksempel Texas og Florida, er mens vi skriver dette, på flukt i eget land. «Verdikonservativismen» og dens tjenere har pusset både politi og barnevern på foreldre som lar sine ungdommer motta kjønnsbekreftende behandling. Behandlingstilbudet er stanset flere steder. The American Medical Association, og American Academy of Pediatrics, har sett seg nødt til å gå offentlig ut å fordømme angrepene mot kjønnsbekreftende behandling.

Man trenger ikke gå lenger tilbake enn 21. april i år, for å finne liknende hendelser i Norge.

Verdikonservativismen gjorde at Helsestasjon for Kjønn og Seksualitet i Oslo måtte stanse all oppstart av kjønnsbekreftende behandling til transpersoner.

Helsedirektoratet skar gjennom, og sikret at behandlingstilbudet kunne starte opp igjen.

Men er det mer lidelse og skam Djupesland ønsker for våre ungdommer som bryter normer for kjønn?

Man trenger heller ikke gå særlig lenger tilbake enn januar i år, for å finne en underskriftskampanje på nett, startet av verdikonservative, for å stanse all undervisning om kjønnsmangfold i norsk skole. Rosa kompetanse-avdelingen i Fri er stadig utsatt for stråmannsargumentasjon, og beskyldes av verdikonservative for å forvirre barn.

I virkeligheten tilbyr Rosa kompetanse faglig bistand og undervisning om kjønns- og seksualitetsmangfold til ansatte i skole- og barnehagesektoren, barnevernet, helse- og sosialsektoren, politi- og påtalemyndighet samt alle deler av arbeidslivet. Ingen barn blir sendt på Rosa kompetansekurs. Og ingen barn blir forvirret av voksne med kompetanse på mangfold.

De verdikonservative er på ingen måte en kneblet gruppe i dagens samfunn. De har bensin på stridsvogn-tanken, og er på vei mot frontlinjen. Men er det virkelig denne kampen vi vil bruke kreftene våre på?

«La de små barna komme til meg, og hindre dem ikke! For Guds rike tilhører slike som dem. Sannelig, jeg sier dere: Den som ikke tar imot Guds rike slik som et lite barn, skal ikke komme inn i det.», står visst også i bibelen.

Man kan sikkert diskutere hva det innebærer å bli som et lite barn. Men det er vanskelig å se for seg at det betyr å sette seg til doms over andre mennesker.

Tro, håp og kjærlighet. Det håper vi blir essensen av bibeltolkning de neste 50 årene.

Vi håper at bensinen i stridsvognene blir fornuftig gjenvunnet, og brukt til å bygge et bedre samfunn. Verdikonservativisme byttet ut med verdi-idealisme. Kirke for kirke, by for by, land for land.

Vi har et håp om at det ikke er en 50 år lang verdikrig som venter oss. Håp for en medmenneskelig fremtid. Håp om kjærlighet.

Kjærlighet for alle som ennå ikke kan tillate seg å si at de har vunnet. Kjærlighet for hverandre, og alle de enkeltmenneskene og organisasjonene som ennå orker å kjempe for like muligheter til å leve gode liv. Kjempe for retten til å være den man er. Retten til å si det man ønsker. Elske den man elsker.

Fri med Rosa kompetanse er blant de som enda står i frontlinjen, og kjemper for våre barn og barnebarns muligheter i fremtiden. Muligheter for alle, er nemlig bra for flere enn de av oss som må kjempe litt ekstra. Det står kanskje ikke ordrett i Bibelen, men den armen som løfter noen opp, blir sterkere. Vi tror på nestekjærlighet, og at den kan drive oss fremover.

Så får verdikonservativismen stå for tilbakeslagene.

Fredag 20.05 kl. 16.00 feirer Fri 70+2 år, og arrangerer bursdagsfest på torvet.

Vi inviterer Klara Evelyn Djupesland og andre verdikonservative til feiring. Vi lover ingen bølge som utjevner alt, men det er nok nestekjærlighet, inkludering og kake til alle.