Hva kan denne tilbakegangen grunnes i? Spørsmålene er nok mange, og svarene kan være sammensatte og særdeles komplekse. Så her er det ikke ett svar på hva som skal til for å endre denne trenden.

Ett av Utdanningsforbundets slagord er «La lærere være lærere». Det er nok på tide å se på hva lærerne i skolen blir pålagt å gjøre i sitt arbeid. Hva ligger faktisk i lærerrollen?

Som eksempel: I Opplæringslovens § 8.2 fremkommer det at alle klassene skal ha en kontaktlærer. I loven fremkommer det hva som forventes av denne rollen. Faktum er at de fleste lærere har denne funksjonen i tillegg til å være pedagog (lærer). Er det slik at det blir flere og flere oppgaver tillagt denne funksjonen, noe som da går på bekostning av det pedagogiske arbeidet?

«Klassen eller basisgruppa skal ha ein eller fleire lærarar (kontaktlærarar) som har særleg ansvar for dei praktiske, administrative og sosialpedagogiske gjeremåla som gjeld klassen eller basisgruppa og dei elevane som er der, mellom anna kontakten med heimen…» Utdrag fra § 8.2 - Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova).

Tiden som er avsatt til denne funksjonen er regulert i arbeidstidsavtalen for undervisningspersonalet (SFS 2213) som nå i desember 2023 er reforhandlet mellom partene sentralt. Her fremkommer det blant annet i protokollen følgende: «Det er behov for en gjennomgang av hvilke oppgaver lærerprofesjonen har ansvar for, og hvilke oppgaver som bør utføres av andre ansatte i skolen i en tid hvor all kompetanse skal være tettere på. For å løse skolens helhetlige samfunnsoppdrag er det behov for at ulike yrkesgrupper har en arbeidsdeling som bidrar til at deres kompetanse blir benyttet på best mulig måte og til gode arbeidsforhold. De sentrale parter mener det bør foregå diskusjoner på lokalt nivå og på skolenivå om hvilke oppgaver lærerprofesjonen skal utføre innenfor sitt oppdrag gitt i lov og forskrifter…»

I flere kommuner på Agder arbeides det nå med et TØRN prosjekt innen helsesektoren. Målet med dette arbeidet, er å samhandle om fremtidig bemanning, oppgavedeling og organisering av helsetjenesten, basert på medarbeiderdrevet innovasjon. Det er beskrevet slik: «…arbeidet skal bidra til å sette deltakerkommunene i stand til å utvikle, utprøve og iverksette i varig drift ny oppgavedeling og organisering i hele tjenesteområdet. Den nye organiseringen skal gjøre best mulig bruk av knapp kompetanse, og skal fremme kontinuitet og kvalitet i tjenestene – til det beste for pasientene…» Kanskje det er på tide å tenke slikt også innen utdanningssektoren? Hvordan kan vi komplettere laget rundt lærerne, slik at de kan benytte tiden til pedagogisk arbeid for da å bruke annen fagkompetanse til å ivareta blant annet administrative oppgaver? Innen helsesektoren erfarer vi at dette har gitt muligheter for andre yrkesgrupper å komme inn i arbeid og bidra til å redusere utenforskapet. Noe som også på sikt påvirker levekårene på Agder. Nei, vi skal ikke røre med fagkompetanse til lærerne, men vi mener at de kan benytte sin kompetanse inn mot elevene i større grad for å gi best mulige opplæring og læringsutbytte. Så kan andre yrkesgrupper bidra med sin faglighet i og rundt klassesituasjonene, som et supplement og avlastning.

Vi er av den oppfatning av at dette gir et roligere og bedre arbeidsmiljø for lærerne og løfter kvalitet på undervisningen, gjennomføringsgraden og motivasjonen.

Samtidig må nok forventningsbildet fra samfunnet til hva lærerne skal ivareta av oppgaver, også justeres noe. Kanskje er forventningene fra elever, foreldre og samarbeidspartnere noe feilsatt. Studier og undersøkelser som er foretatt, tilsier at forventningene til hvilke oppgaver og ansvar lærerne har, overgår både arbeidskapasitet, kompetanse og tidsressurs.

Det er ikke alltid UDF og KS er av samme oppfatning om blant annet lønnsvilkår for lærerne, men vi er skjønt enige om at vi sammen må sørge for at ansatte må ha best mulige vilkår for å utføre den jobben de er satt til. Til dette har vi blant annet en felles Hovedavtale som har som mål om at: •De sentrale parter har inngått Hovedavtalen for å skape best mulig samarbeidsgrunnlag mellom partene på alle nivåer.

•Avtalen skal være et virkemiddel for å sikre og legge til rette for gode prosesser mellom partene og for en positiv utvikling av kvalitativt gode tjenester i kommuner, fylkeskommuner og bedrifter med tilknytning til kommunesektoren. •Samarbeidet må baseres på tillit og gjensidig forståelse for partenes ulike roller.

Skal vi løse de samfunnsutfordringer som ligger fremfor oss, er det viktig at vi oppfordrer og utfordrer hverandre. I slike komplekse problemstillinger som beskrevet, er det sjeldent ett svar på løsningen. Løsningen finner en i samarbeidet mellom partene i arbeidslivet, og ved å følge de etablerte spillereglene og sørge for at lærerne får best mulige vilkår for å drive med undervisning og opplæring av barn og unge.

Har vi evne, vilje, kunnskapen og mot til å tenke litt annerledes? Svaret er etter vår oppfatning at det har vi. La oss sette i gang.