I høst kom bind nr. to av «Liv og virke i Tveit». Bind nr. 1 var ferdig i fjor og det 3., siste del av verket, er underveis. Til neste år vil de tre, Birger Tvedt, Trygve E. Tønnesen og Arvid Bergstøl, ha fullført Historielagets mål, nemlig å fortelle Tveits historie i et nytt og stort verk. Det gjøres i et usedvanlig interessant samarbeid med folk som bor, arbeider og lever i bydelen.
Debattantene i Fædrelandsvennen slåss om byutvidelsen som la Søgne og Songdalen til den 362 år gamle Kongens by, Kristiansand. Det er en meningsbrytning som fremtidige historieforfattere vil nøle med å ta tak i, uansett utfallet av striden. Tveit kommune ble en bydel i Kristiansand i 1965 og bidro med 2865 innbyggere. I dag viser folketellingen at bydelen Tveit har vokst til 7600 innbyggere.
Tid og krefter er ikke brukt til kamp om den såkalte kommunale frihet og makt. Politikerne i 1965 var formodentlig veldig bevisst at de var en fortsettelse av en mange hundre år lang spennende historie langs den berømte livsnerven, lakseelva. Da Tveit kirke ble reist for 900 år siden, var det allerede små samfunn på de fruktbare slettene langs elveløpet med «verdens rikeste» laksestamme.
Historieskriverne forteller oss at laksen i en årrekke var den viktigste næring, så viktig at kongehuset i København allerede på 14. hundretallet la sin hånd på fisken. På det meste tok kongen 10.000 kilo saltet laks og 100 spekelaks som ble fisket og behandlet årlig i Tveits. En del av laksen ble også mat for kongens offiserer i garnisonene i Norge. Men i 1663 var kassa i København tom. I striden ble lakserettighetene solgt. Dermed forsvant laksen fra kongens bord. Kong Christian den 4de likte å seile langs norskekysten og visste hvor slottets laksemiddager kom fra. I Tveit fikk kongen se fiskens lek i fossen da han ble satt i land ved Kjevik. De som mener å vite best påstår at Kong Christian den 4de studerte de store områdene ved Kjevik som sted for byen han ville anlegge mellom de to store elvene. At avgjørelsen i 1641 ble en by ved Otras utløp skyldtes nok nærheten til havet.
I de to første bindene av «Liv og virke i Tveit» tar forfatterne seg av næringslivet, ikke bare fisken i elva, men også den omfattende tømmerfløtingen i Tovdalsvassdraget som var i gang alt på 15-1600 tallet. Tømmeret kom fra innlandsbygdene og fløtingen ble et nytt yrke for bønder og fiskere. Skip fra Holland ankret opp nær grensen til dagens Hånes og sørget for at verdifullt trevirke ble eksportvare.
Boen Gårds betydning for næring og virke i Tveit strekker seg langt tilbake i tid. Stedet Boen har betydd mye for arbeid og utvikling i hele distriktet. Det gjelder i særlig grad tømmer og trevirket som var grunnlaget for Boen Bruk i nærmere 400 år. I dag er virksomheten flyttet til Baltikum. Men både Boen Gård og andre viktige gårder i «gamle-bygda» er ikke glemt i historien. Forfatterne har også funnet frem til Vilhelm Krags underfundige historie om «Boen gamle gaard». I artikkelen ser Krag for seg Kong Christian den 4de i all sin storhet grunnlegge det som skal bli en stor by på sanden. Kongen hvilte ut med en tur til Boen og fossen hvor har ofte hadde nytt godt av den fete laksen.
Byggingen av Kjevik flyplass, som ble ferdig året før april 1940, ble en ny arbeidsplass av stor betydning i Tveits nyere historie, i likhet med Luftforsvarets skolesenter på Kjevik. Forfatterne har funnet arkivstoff av interessant betydning. Det samme konstateres når det gjelder krigsårene som har fått over 200 boksider i 2. bind. Det er spennende lesning, blant annet takket være pilaren i bok-prosjektet: Tveit-folks egne opplevelser og hva de har tatt vare på av bilder, brev, dokumenter og minner. Den samme interesse og uttrykk for fellesskap er tydelig når bygdas stolthet, kirken, er tema. For kort tid siden kom døpefonten i den 900 år gamle kirken til rette etter 126 år.
Tveit Historielag som er utgiver av det tre binds bokverket på ca. 1500 sider har mye å takke de som har stått i spissen for et vanskelig arbeidet. De hadde lite å bygge på av skriftlig materiale ut over det historiearbeidet som kom ut i 1970-årene. Systematisk lesing i gamle arkiver og funn av glemte dokumenter og bilder er blitt et viktig grunnlag. Birger Tvedt er mannen bak de fleste tekster i de to bindene som er ute på markedet. Fotograf Trygve E. Tønnesen hører også til forfatterne, men hans viktigste innsats har vært å redde gamle fotos og fornye Tveits billedarkiv. En rekke av bildene forteller mer om den gamle bygda enn noen tekst. Bildet av Tveit kirke med lys på gravene på selve julaften pryder omslaget på boken som kom ut i høst.
Kunstneren Arvid Bergstøl som døde plutselig før jul i fjor har betydd mye for det fellesskap bokprosjektet hviler på. Hans evne til å gjenskape situasjoner og begivenheter med sine tusjpenner er blitt en berikelse for de to bindene som er kommet ut. Bergstøl tegnet til det siste. Dermed lyktes det ham å illustrere deler av det 3de bind.
Om det siste bind i bokverket kommer ut neste år er usikkert. Det avhenger av boksalg. Prosjektet er ikke finansiert med andre midler enn private gaver og salg av bøker. Alle forfattere jobber gratis. Også de 35 som har bidratt med spesielle kunnskaper. Tre bindsterke bøker i A 4 format kan formodentlige betraktes som en gave til Kristiansand fra bydelen Tveit.
Kanskje ikke kulturkapitlet i byens budsjett omfatter historiske arbeider?