Et trygt og seriøst arbeidsliv, også i utelivsbransjen

Lovverket i arbeidslivet har som formål å gi grunnleggende rettigheter og beskyttelse for arbeidstakere og sikre trygge arbeidsforhold og beskyttelse mot diskriminering eller trakassering. Kan hende tenker vi ikke så mye over det i det daglige, men allerede i Arbeidsmiljølovens formålsparagraf kommer det blant annet frem at loven skal “sikre et arbeidsmiljø som gir grunnlag for en helsefremmende og meningsfylt arbeidssituasjon” og “sikre trygge ansettelsesforhold og likebehandling”.

Tariffavtalene er en ekstra planke i dette gulvet, som fastsetter vilkårene for bl.a lønn, arbeidstid, overtid, ferie og medvirkning på arbeidsplassen. En avtale mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, med mål om å fremme trygge og gode forhold på jobben, løse uenigheter og skape forutsigbarhet for både leder og ansatt. At ansatte kan forhandle og medvirke er ansett som en styrke, det er en del av den nordiske modellen som har tjent oss så godt. Den nordiske modellen fremmer sterke fagforeninger og arbeidsgiverorganisasjoner. Arbeidstakere og arbeidsgivere deltar i kollektive forhandlinger for å fastsette lønninger og arbeidsvilkår. Dette bidrar til å sikre rettferdige lønninger og anstendige arbeidsforhold. Et seriøst arbeidsliv som vi ønsker for oss selv, bør vi også ønske for andre.

Etter innføring av lovpålagt minstelønn (som virkelig var på tide) i 2018, viste en undersøkelse at om lag halvparten av alle ansatte ikke fikk den lønnen de skulle ha. Vi kan da ikke ha slike forhold i Kristiansand? Vi skjerpet seriøsitetskravene, vi fulgte Oslomodellen, men vi ville også mer. Vi ønsket å stille krav til aktørene i vår by, og på forslag fra AP, SV og Rødt vedtok bystyret følgende:

“Kristiansand kommune er opptatt av et seriøst arbeidsliv og å sikre at arbeidstakere i kommunens overnattings- og serveringsbransje lønnes etter tariff. Forskrift om tariffavtale for overnattings-, serverings- og cateringbransjen skal følges. Bevillingssøker skal i søknadsprosessen redegjøre for om serveringsstedet betaler sine ansatte etter tariff”

Så hvorfor opplever vi da disse overskriftene om ansatte som ikke får det de skal ha? Ansatte som opplever å ikke bli ivaretatt i tråd med lovverket, og som opplever at det er nesten umulig å organisere seg? Hvordan kan vi lukke øynene for forhold som ikke verken lever opp til lovens bestemmelser, eller som ønsker å bidra til den ekstra gulvplanken i arbeidslivet? Våre tydelige mening er at det kan vi ikke gjøre. Vi må fortsette å stille krav.

Da vi i første runde forsøkte å etablere organisasjonen “Fair Play Agder”, fikk vi høre at det var ryddige og ordentlige forhold i Kristiansand og Agder, og at seriøsitet og anstendighet i arbeidslivet var for tilsynsmyndigheter og partene seg imellom å se på. Vi var uenige, og gikk videre med etableringen, noe som har vist seg å være svært vellykket. Smutthullene tettes, og de som driver med ting de ikke burde, blir avslørt. Vi håper at det ikke kommer flere avsløringer, men heller en storrengjøring som gjør det overflødig.

I serverings- og utelivsbransjen jobber det mennesker som du og jeg, med og uten forsørgeransvar, hus og hjem og økonomiske forpliktelser. Noen har sin første jobb der. Da bør dette møtet være godt. Det skal sies at de fleste driver eller ønsker å drive seriøst og anstendig. Vi ser Håndverkeren og Moi stå frem og sier at dette er selvsagt. For det er det, og burde være det i 2023. Det mangler ikke på kilder til informasjon eller ønske om det fra de ansatte. Det er ikke holdbart, det må ryddes opp umiddelbart. Nå har LO og Fellesforbundet tatt initiativ til et møte, der bransjen bør innfinne seg. Å rydde opp er ikke bare å lukke avvik, det er også å dele erfaringer, og gjøre sitt for at både vilkår og rykte får seg et oppsving. Det er alle tjent med.