En djerv målsetting som skal sette byen på kartet både nasjonalt og internasjonalt. Det er bra, og det trengs. Åpenhet og tillit er grunnprinsipper i demokratiet. Det kommer ikke av seg selv.
Nylig la Riksrevisjonen frem sin rapport om Stortingets håndtering av blant annet pendlerboligsaken. Der ble det fremmet sterk kritikk mot Stortingets administrasjon. Flere nåværende og tidligere stortingsrepresentanter har måttet stå til rette for måten den enkelte har brukt Stortingets ordninger, være seg pendlerbolig, fratredelsesytelser, etterlønn eller reiseregninger. Riksrevisjonens gjennomgang fulgte etter at Stortinget selv, skatteetaten, og diverse redaksjoner i landets medier har gjennomgått sakene. En belastning for dem som har vært under granskning over lang tid, men like fullt en helt nødvendig prosess. Uten tillit er vårt politiske folkestyre verdiløst.
Årlig publiserer Respons analyse Tillitsbarometeret. 2022-tallene viste en klar nedgang i den tilliten vi som befolkning har til våre styrende institusjoner og aktører. Det gjaldt både Stortinget, regjeringen, kommunestyrer og politiske partier. 70 prosent ga uttrykk for at de har tillit til Stortinget. 61 prosent hadde tillit til regjering. Tilliten til kommunestyrene våre er lik med regjering, 61 prosent.
Foran årets kommunevalg er det to ting å merke seg. For det første at vår oppfatning av at vi lever i et tillitsbasert samfunn, er en «sannhet» under press. For det andre at tilliten til våre egne kommunestyrer er ikke bedre enn tilliten til regjering, til tross for at det er kommunen som leverer mye av det tjenestetilbudet som ligger oss nærmest.
Tillit handler om relasjoner og forventninger. Det handler i denne sammenheng om hele det politiske systemet vårt, om folkestyret og demokratiet. Om representativitet og innbyggernes opplevelse av å bli hørt. Om tillit til valgprosessen, og ikke minst om politikerne oppfattes som folkets ombudsmenn og tjenere, og ikke folkets overordnede. Tillit til vårt politiske system handler også om valgfrihet og alternativer. Mister vi tillit til en enkelt politiker, kan den erstattes. Mister vi tillit til partiene, straffes de ved neste valg. Men mister vi tilliten til det politiske systemet vårt, til demokratiet, har vi få alternativer. Derfor må vi også snakke om tillit i det offentlige rom.
Leif Johan Sevland, adm. dir i Offshore Northern Seas, sa en gang at «Når fraværet av tillit domineres, vil det bli krevende å gjennomføre store løft som samfunnet skal gjennom. Nøkkelordet tillit er limet i samfunnet, og en forutsetning for at næringsliv og politikere kan gjennomføre djerve mål».
Vår kommune står overfor store utfordringer. Vi har en skole- og oppvekstsektor som går med store underskudd. Det samme gjør helse- og omsorgssektoren. Næringslivet vårt er i omstilling, og trenger både kompetanse og kapasitet. Nye næringer skal utvikles i det grønne skiftet. Det skjer ikke av seg selv. Mange står utenfor arbeidsliv og utdanning av ulike årsaker, da er veien til fattigdom kort. Skal vi løse utfordringene, trenger vi å styrke tilliten mellom innbyggere, administrativ og politiske ledelse av kommunen vår. Kristiansand trenger en styringsdyktig politisk flertallsledelse.
For å utvikle et godt samfunn, et godt næringsliv og de gode velferdstjenestene vi ønsker, må tillitsgapet tettes.
For å utvikle et godt samfunn, et godt næringsliv og de gode velferdstjenestene vi ønsker, må tillitsgapet tettes.
Derfor er det bekymringsfullt når politikerne, som skal være samfunnets tillitsmenn og kvinner og ombudspersoner for befolkningen, bryter eller svekker tillitsbåndene mellom partiene og institusjonene de representerer og samfunnet rundt. Det gjelder stortingsrepresentanter på lik linje med kommune- og fylkespolitikere.
For oss som stiller til valg i høstens kommunevalg, handler alt om å bygge tillit. Tillit til politikken vår og tillit til oss som skal forvalte partienes valgprogram. Valgløftene er ofte mange og rause. Men det er på gjennomføringen vi først og fremst blir vurdert av velgerne. For at vi skal beholde tillit, trenger velgerne forutsigbarhet og politikere som er lojale til det programmet de velges inn på. Det er partiprogram og partienes plattform som er grunnlaget for kontrakten mellom velgerne og politikerne.
Mangel på lojalitet til program og svikt i oppfølging av valgløfter, ødelegger både for innbyggernes tillit både til den enkelte politiker og til partiene. Derfor var også Eivind Ljøstad sin artikkel i Fædrelandsvennen, Partihoppebyen (13. mars 2023), helt på sin plass. «Det minste vi må kunne vente av våre politikere er at vi vet hvilket partiprogram de representerer», skriver Ljøstad. I dag har 10.000 velgere fra forrige kommunevalg i 2019 i Kristiansand, ikke lenger representanter igjen fra partiene/listene de stemte på. Det er alvorlig. Velgernes valg respekteres ikke.
Skal folkestyret fungere, må kontrakten mellom velgere og de som velges holdes. Når 18 av 71 representanter i bystyret skifter partitilhørighet i løpet av perioden, innebærer det endring i over 25 prosent av bystyret (Ljøstad 13.3.2023). Det var ikke det velgerne ba om.
Hvis vi skal sikre kommunen vår mulighet til å videreutvikle gode tjenester, trenger vi politikere som har en klar forankring i partiprogrammer. Politikere som anerkjenner at det er partiprogrammet som danner grunnlaget for kontrakten med velgerne. Og politikere som aksepterer og forstår at oppfølging av og lojalitet til partiprogrammet er det som bygger tillit mellom folket og våre politiske styringsinstitusjoner.