Tidsepoken for bygging av motorveier bør nå være endelig over

Bostedet vårt, den blå planeten, sliter ikke bare med ei rimelig sikker klimakrise med årsak vesentlig i klimagassutslipp, men også med ei like alvorlig, om ikke enda verre, overhengende naturtap-krise. Nye Veier har valgt, velsignet av regjering og storting, å ikke ville ha noe med det grønne skifte å gjøre. De står temmelig fritt til å gjøre omtrent akkurat hva de vil med landet vårt. Å bygge mer motorveier kan ikke være et sunnhetstegn, men heller et sykdomstegn.

Det er naturlig å nevne Miljødirektoratets oversikt over hva som er igjen av villmarkspreget natur i Norge. Oversikten fra 2018 viser at den er redusert til 11,5 prosent. Likedan er den inngrepsfrie naturen i Norge redusert med om lag 630 kvadratkilometer i perioden fra 2013 til 2018.

Media nærmest flommer over av rapporter og uttalelser fra verdens ledende vitenskapsfolk og organisasjoner om at det står alvorlig galt til med klodens helse. Meldingene fra dem er samstemte og krystallklare – vi må endre dramatisk på vår vante tenke- og levemåte om vi skal ha noen mulighet til å kunne redde kloden så våre etterkommere kan bo her. Et eksempel er FN’s naturfond sin rapport som ble offentliggjort i Paris nylig. Der hevdes blant annet at menneskelig aktivitet truer eksistensen til én million arter. Naturpanelets Sandra Diaz uttaler at bevisene er krystallklare: naturen er i trøbbel. Derfor er vi i trøbbel. Burde ikke det bry oss?

E 39 veimastodonten fremstår som en hånende demonstrasjon mot klodens forsøk på å få til et grønt skifte – altså jobben med å prøve å redde planeten – vårt levested. Eksempel på ødeleggelsene sees for eksempel lokalt fra dagens vei ved Grauthelleren og Klepland. Ødeleggelsenes brutalitet er ufattelige i all sin velde og er nesten ikke til fatte, og må beskrives mer som å ødelegge landet enn å utvikle.

Kloden trenger ikke menneskene. For den er vi vel dens eneste reelle trussel. Kanskje den ønsker å svarteliste oss? På den annen side – vi trenger kloden så sårt, og da er det ikke klokt å fortsette å rasere den slik vi holder på å «utvikle» den i hjel – for å tilfredsstille øyeblikkets profitt-trang og sterk, litt primitiv, «har lyst på»-faktor.

I veitrafikksammenheng hører selvsagt trafikksikkerhets-spørsmålet med. Da er det på sin plass å på nytt minne om at mindre dimensjoner på veien og lavere fart også er bra for trafikksikkerheten. Viser derfor til SINTEF-rapporten Ulykkeskostnader ved ulike vegbredder med forskjellig dimensjonerende trafikk som viser at antall hardt skadde og drepte for en firefeltsveg med fartsgrense 100 km/t faktisk er nesten 60 prosent høyere enn en trefeltsvei med midtrekkverk og fartsgrense 80 km/t (forutsatt trafikkmengder på gjennomsnittlig 10.000 kjøretøy i døgnet). Statens vegvesen sier også generelt at det er vel kjent og godt dokumentert at høye farter er en ulykkesrisiko. Det står i grell kontrast til veibyggernes, og mange politikeres ønske, om høyere fartsgrenser.

Når man leser innlegg i pressen synes det som om mange mener at veiene er skyld i ulykkene, men det er de jo ikke. En vei er en død konstruksjon og gjør ingen fortred. En vei har ingen skyldevne og er stort sett ikke årsak til noe som helst.

Men, man kan selvsagt si at en veistrekning er farlig når den for eksempel er rasutsatt. Årsaken til ulykkene er, som et hoved-utgangspunkt, alltid begrunnet i menneskelige valg og adferd. Hvis vi fortsetter å late som om den menneskelige faktor ikke har så mye betydning, lever vi på løgner, det bør vi jo ikke. Vi må faktisk ta inn over oss at realårsakene til ulykkene i det alt vesentlige er grove førerfeil og underkvalifiserte førere.

På våre veier trafikkerer dessverre adskillige typer håpløse bilister: fyllekjøring, kjøring i narko-rus, kjøring i påvirket tilstand av ymse berusende eller bedøvende midler/medisiner. Likedan villmannskjøring, grove fartsovertredelser, hasardiøse forbikjøringer, kappkjøringer, rekordjag, kjekkaseri, overmot, risikovillighet osv.

Det hjelper ikke noe som helst med rettere og bredere veier for å redusere ulykker med slike årsaker – antagelig tvert om.

«Moderne» linjale, tilnærme kurvefrie og breie veier vil utvilsomt ikke bare kunne medføre betydelig høyere kjørefarter, men også nedsatt oppmerksomhet og fartsblindhet – men ingen av disse faktorene er forenlig med ønskene om å redusere ulykkestallene. Tiden må vel nå være over for å fortsette i gammel vanetenkning om at natur og miljø bare må vike når der er profittmuligheter i å fortsette raseringene. Vi har neppe noe valg – vi kan ikke bare fortsette med disse brutale avskogingene og dermed permanent forbruke titusenvis dekar natur, arters leveområder, biotoper, habitater og folks bo-, tur- og rekreasjonsområder.

Er det ikke nå på høy tid å gire om til mer av de gode, gamle forstandige holdningene som nøkternhet og ansvarlighet?

SI DIN MENING! Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening, både på nett og i papir. Send ditt innlegg til debatt@fvn.no

Hva er et godt innlegg? Her er noen tips.