Tina fortsatte å komme til helsesykepleieren på skolen med magevondt. «Det gjør sånn vondt – hele tiden». Helsesykepleieren lyttet og ventet. Var tålmodig og interessert. Tok henne på alvor. En dag åpnet hun seg om den natta, da magesmertene startet. Da grensene hennes ble brutt av noen hun stolte på – og verden forandra seg for alltid.

Etter at Tina turte å fortelle så bar hun ikke lengre byrden alene. Sekken var ikke like tung, magesmertene ble mindre. Helsesykepleieren hjalp henne med å få den oppfølgingen hun trengte.

Magnus følte seg helt ensom i verden. Det var dritt hjemme. Det var dritt på skolen. Han var utafor, og fikk ikke til noe som helst. Det var ingenting han kunne. Det var ingen som ville være sammen med han. Da han møtte gjengen utenfor kjøpesenteret, kjente han for første gang på tilhørighet. Det var noen som så ham og syntes han var morsom.

De hadde ting som ga ham muligheten til å glemme alle bekymringer. Og de hadde et nært og grenseløst fellesskap. Samtidig masa fotballtreneren på Magnus. «Ikke slutt helt enda da. Du trenger jo ikke møte opp hver eneste gang, men når du har lyst. Husk hvor stas du synes fotballcupene er? Jeg synes du har utvikla den skuddfoten din så mye i det siste». Fotballen vant med et halmstrå. Det skulle endre alt.

Det kan være slike tilfeldigheter og små øyeblikk som avgjør om du havner på en fast track videre i livet, eller på en humpete og hullete omvei. Det er dessverre ofte små marginer som avgjør om det blir stang ut eller inn.

Psykisk helse angår oss alle

Tenker du at det kunne vært deg? Når du hører om mennesker med alvorlig psykiske lidelser, eller selv ser noen som sliter. Har du reflektert over hvor tilfeldig livsløpene våre kan være?

Menneskemøter – folk som ser hverandre og strekker ut en hånd på riktig tidspunkt. Noen som var der til rett tid. Noe som endra seg i din favør, eller ikke.

Livslinjer kan brått snu, og enkeltepisoder og traumatiske hendelser kan kaste oss ut av kurs. Noen kommer alltid hjem til ei trygg havn igjen. Mens andre har familier som ikke gir trygghet og støtte, men en tung bagasje du aldri blir kvitt.

Omtrent halvparten av den voksne norske befolkningen vil rammes av en psykisk lidelse i løpet av livet, og ca. en tredjedel i løpet av et år. I tillegg vet vi at mørketallene er høye. Pandemien har forverret den psykiske helsen, særlig blant unge. Den vanligste dødsårsaken blant unge gutter er selvmord. Unge mennesker med spiseforstyrrelser har blitt flere, yngre og sykere.

Våre medlemmer ser stadig flere unge med mer alvorlige psykiske lidelser. En fersk rapport fra SINTEF slår i tillegg fast at hele 1 av 3 unge ikke får god nok psykisk helsehjelp. Det trengs virkelig et krafttak for psykisk helse – mer ressurser, kompetanse og tilgjengelighet. Og samarbeid?

Helsevesenet må stå sammen

På verdensdagen for psykisk helse i år er hovedbudskapet «vi trenger hverandre». Det er et sterkt og viktig budskap. Vi i NSF velger å særlig løfte «samarbeid» i den forbindelse. Samhandling gir utvikling. Synergier skapes når vi ikke sitter på hver vår tue. I dialog finner vi de beste løsningene.

Vi må samarbeide bedre – på tvers av avdelinger, institusjoner og profesjoner.

Vi vet at mennesker med hjelpebehov ofte faller mellom flere stoler. Overganger i helsetjenestene er en kritisk tid, både for pasient og pårørende. Potensiale for bedre samhandling er stort, for å forebygge ytterligere forverring og uhelse. Det er god helseøkonomi å tenke at tjenestene i større grad må utnytte hverandres kompetanse og komplementær kunnskap, til beste for de vi skal hjelpe og deres nære.

Vi må samarbeid bedre – pårørende og frivilligheten.

Det er oftest brukeren i fokus – og i en for liten grad en familieorientert behandling. Det å følge opp pårørende må ikke se på som en sekundæroppgave. Derimot bør det legges godt til rette for mer helhetlig helsehjelp, selv i en hektisk klinisk hverdag. Pårørende opplever ofte selv å ha utfordringer som søvnvansker, fysiske- og psykiske helseplager, og flere sykemeldingsdager med dårligere helse enn folk ellers. Derfor er godt pårørendearbeid også god samfunnsøkonomi.

Vi må samarbeide bedre – behandler og pasient.

Få brukere opplever å kunne medvirke i egen behandling.  Det er unødig venting, dårlig informasjonsflyt og sporadisk involvering, for å nevne noe. Vi som arbeider i helse, må møte den enkelte. Vi må løfte blikket. Se den andre. Om pasienter føler seg sett, lyttet til og inkludert i samarbeidet med behandler, så gir det gode resultater. FACT-modellen er et eksempel på hvordan samarbeid og samhandling kan virke i praksis, på tvers av tjenestenivå, på tvers av profesjoner, med brukeren og pårørende i fokus – «vi trenger hverandre».»

Og vi trenger samarbeid mellom modige politikere som ønsker et krafttak for psykisk helse. Hurdalsplattformen løfter særlig frem psykisk helse, og snart skal det komme en opptrappingsplan for psykisk helse fra regjeringen. Samtidig snakkes det om økonomisk strammere tider, om krise og kutt. Men beslutningstakerne må ikke ta fra de som sliter mest iblant oss. Mennesker med psykiske lidelser fortjener og behøver lovte opptrapping.

SI DIN MENING! Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening, både på nett og i papir. Send ditt innlegg til debatt@fvn.no

Hva er et godt innlegg? Her er noen tips.