Ny teknologi bidrar til et tryggere samfunn

Samfunnssikkerhet er et stadig mer dagsaktuelt tema, og det påvirker vår opplevelse av trygghet i hverdagen. Det siste tiåret har samfunnet vårt stadig blir utfordret av naturrelaterte og menneskeskapte trusler.

Klimarelaterte hendelser øker i omfang og hyppighet. Med vinteren kommer snøkaos og på vårparten gir snøsmeltingen flom og jordskjelv. Tørre somre gir ekstrem skogbrannfare.

I tillegg utfordres vi av terroranslag, cyberangrep, og de siste årene en global pandemi.

Mens Norge på mange måter fortsatt fremstår som en relativt trygg utpost i et globalt perspektiv, blir vi stadig oftere minnet om at vi på ingen måte er forskånet fra alvorlige og omfattende hendelser.

Siste års hendelser – som for eksempel Russlands krig mot Ukraina, terroranslag mot gassrørledninger i Østersjøen og spiondroner rundt norske oljefelt – viser dessuten tydelig viktigheten av at også Norge arbeider aktivt med sikring av kritiske samfunnsfunksjoner.

Et komplekst risikobilde og et vell av informasjon i ulike kanaler gjør det utfordrende for beredskapsaktører å få oversikt over situasjonen. Ulike typer informasjonsteknologi (IT) benyttes i økende grad. Den skal støtte beslutningstakere i behandling og analyse av informasjon.

UiAs Senter for integrert krisehåndtering(CIEM) bidrar her med å utvikle nye teknologiske løsninger. Målet er å gjøre beredskapsarbeid og krisehåndtering sikrere og mer effektivt. Senteret ble etablert ved UiA i 2011. I dag er vi over 30 forskere fra ulike fagområder. Vi har en felles interesse i hvordan ny teknologi kan bidra til å effektivisere praksis innen beredskap og krisehåndtering.

Beredskap og krisehåndtering omfatter tre hovedfaser, og teknologi kan understøtte alle fasene: 1) forberedelse og trening på ulike hendelser 2) varsling og håndtering av krisen 3) gjenoppretting, evaluering og læring fra hendelser

Kunstig intelligens gir oss slagkraftige muligheter for å analysere og bearbeide store mengder informasjon. Ved hjelp av kunstig intelligens kan vi for eksempel identifisere mulige trusselsituasjoner ut fra innhold i sosiale medier.

Mobilteknologi kan brukes til varsling av befolkningen. Avansert sensorteknologi i form av droner og roboter gir også mulighet for effektivt å hente inn informasjon. Samtidig kan denne teknologien bistå innsatspersonell i farefylte omgivelser. For eksempel ved skogbrann i ulendt terreng, søk i sammenraste bygninger, eller ulykker som omfatter farlig materiell.

Gjennom bruk av simulatorteknologi kan også beredskapspersonell øve på håndtering av ulike krisesituasjoner i trygge omgivelser. IT-systemer støtter også systematisk evaluering av øvelser og hendelser for å oppnå ønsket læring.

I tett samarbeid med nødetater – som brannvesen, politi, helse og andre beredskapsaktører i Agder – prøver vi ut nye arbeidsmåter å kommunisere og samhandle på, støttet av digitale verktøy.

Et eksempel på dette er deling av informasjon i felles kartverktøy, i stedet for at hver aktør benytter ulike verktøy som gir liten mulighet for å utveksle informasjon.

Et overordnet tema i forskningen ved UiAs senter dreier seg om hvordan vi kan skaffe og bearbeide informasjon som kan støtte effektiv samhandling mellom beredskapsaktører.

De fleste hendelser omfatter samvirke mellom flere etater, og i mer omfattende hendelser involveres en rekke aktører som har ansvar for ulike kritiske samfunnsfunksjoner som kraft, telekom og transport.

Kristiansand kommune er en foregangskommune når det kommer til å ta i bruk teknologiske løsninger i beredskapsarbeidet. I samarbeid med UiA benytter kommunen avansert modelleringsteknologi for å kartlegge sammenheng mellom ulike risikofaktorer og planlegge tiltak for å håndtere disse. Dette gjøres for å utvikle resiliens, det vil si både motstandsdyktighet og evne til å tilpasse seg og håndtere uforutsette hendelser.

Samtidig som kritiske funksjoner i samfunnet vårt blir stadig mer basert på teknologi, introduseres også en større grad av digital sårbarhet.

Cyberangrep utgjør en stadig større trussel for kritisk infrastruktur. Ved CIEM-senteret legger vi nå stadig mer vekt på forskning og undervisning innen dette området. Her samarbeider vi blant annet tett med kraftsektoren i Norge.

Kriser har i økende grad et globalt omfang, og deling av kunnskap over landegrenser er derfor viktig.

I tråd med UiAs strategi og kultur for samskaping arrangerer universitetet denne uken en internasjonal forskningskonferanse om bruk av IT i beredskap og krisehåndtering med deltagere fra 16 land. Dette inkluderer forskere fra regioner utsatt for omfattende kriser, for eksempel Japan.

Samarbeidet gir oss gode muligheter for å utveksle erfaringer, lære av hverandre og utvikle vår ekspertise på beredskap og krisehåndtering.

SI DIN MENING! Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening, både på nett og i papir. Send ditt innlegg til debatt@fvn.no

Hva er et godt innlegg? Her er noen tips.