Stikkordet er langt: Aktivitets- og redegjørelsesplikten. Dette er en lovpålagt plikt. Og hva handler den om? Jo, den gir alle arbeidsgivere i oppdrag å jobbe aktivt, målrettet og planmessig for å skape mer likestilling og hindre diskriminering på arbeidsplassen. Og det er her vi tror landsdelen vår har noe å hente.
Denne plikten, ARP, som den ofte forkortes, kan nemlig brukes som rettesnor og en god begynnelse på veien mot mer likestilling i Agder i mye større grad enn det som er tilfelle i dag. Hvordan vet vi det? Fordi vi nå har fått svaret på noe Senter for likestilling ved UiA har lurt på: Hvordan blir denne plikten fulgt opp? En god grunn til å finne ut av dette er fordi likestillings- og diskrimineringsloven ble skjerpet 1. januar 2020, både i bestemmelsene om aktivt likestillingsarbeid og når det gjelder plikten til å redegjøre for dette arbeidet.
Hensikten med ARP er å fremme likestilling, inkludering og mangfold. Derfor har NORCE sammen med Senter for likestilling kartlagt hvordan ARP følges opp i vår region. Vi har sett på offentlige og private virksomheters årsberetninger for 2021. Vi har gått gjennom årsberetningene til alle 25 kommuner i Agder, samt Agder fylkeskommune og Statsforvalteren i Agder. I tillegg har vi valgt ut fem tilfeldige bedrifter. Dermed har vi tatt for oss i alt 32 årsberetninger.
Vår gjennomgang viser at ingen av de offentlige virksomhetene tilfredsstiller ARP sitt minimumskrav, selv om statsforvalteren, fylkeskommunen og de to største kommunene har redegjørelser som nesten er helt i mål. Flertallet av kommunene har store mangler ved redegjørelsene. Svært få av de offentlige virksomhetene gjennomfører modellen som ARP bygger på fullt ut, noe som innebærer å både identifisere, analysere, iverksette og evaluere hva som har blitt gjort og hva som er oppnådd.
Vi har også tatt stikkprøve blant fem private virksomheter med hovedkontor i Agder som alle er store når det gjelder omsetning og ansatte; en industrivirksomhet, en bygg- og anleggsentreprenør og tre fra tjenesteytende næringer. Ingen tilfredsstiller minimumskravet som stilles i ARP, selv om to er svært nærme. Som for de offentlige virksomhetene ser vi et forbedringspotensial. Og en gylden mulighet!
Vi vet at kjønnslikestilling over mange år har vært på den offentlige agendaen i Agder. Og at likestilling, inkludering og mangfold er sentrale begrep i dagens planer og strategier i regionen. Dessuten peker studier fra velferdsforskere på at likestilling er et viktig kriterium som må imøtekommes om man vil oppnå gode levekår for alle innbyggere.
De senere årene har det vært en stor økning i krav til rapportering av ikke-finansielle data i virksomhetenes årsberetninger. Det er stor forskjell på kompetanse og kapasitet i virksomhetene. Selv om de aller fleste måtte ha gode intensjoner, viser vår kartlegging at disse rapporteringskravene ikke imøtekommes, og kanskje oppleves det for arbeidskrevende å imøtekomme. Årsberetningene vi har lest, vitner om at offentlige og private virksomheter har litt ulikt fokus, men at bare et mindretall synes å arbeide strukturert med feltet. Det å imøtekomme ARP i hele sin bredde ser ut til å kreve et helt bevisst forhold til likestillingsarbeidet over tid, samt å lage gode strukturer rundt dette arbeidet.
Statistikken om likestilling i Agder kjenner mange til fra før. Den kan oppfattes som litt «hakk i plata». For det skjer endring i veldig sakte tempo. De siste tallene fra Statistisk sentralbyrå bekrefter at vi i Agder fremdeles skårer jevnt over lavere på indikatorene for likestilling enn landet samlet sett. Lavere likestilling i Agder har ofte vist seg i form av færre kvinner i lønnet arbeid, større andel kvinner i deltidsarbeid, mindre kjønnslikestilling i hjemmet, på offentlige arenaer og i næringslivet, og større skepsis til full likestilling mellom kjønn. Det går sakte fremover i vår landsdel, men når det går sakte fremover med likestillingen på landsbasis, sliter vi i sør med å ta igjen «forspranget».
Likestilling, inkludering og mangfold er viktig for å bedre levekårene i Agder. Og det er ikke bare noe vi tror helt på egen hånd. FNs bærekraftmål er verdens arbeidsplan for å bekjempe ulikhet, utrydde fattigdom og stoppe klimaendringene. Bærekraftmål nummer fem handler om å jobbe for likestilling mellom kjønnene, mens bærekraftmål nummer ti handler om å bidra til mindre ulikhet. Disse verdensmålene kan vi omsette i praktiske mål her lokalt også.
Og et verktøy som allerede finnes, men som ikke er godt nok i bruk, er altså ARP. ARP er bare ett tiltak i arbeidet for å få mer likestilling, og kartleggingen vår viser at ARP ikke har fått satt seg helt i virksomhetene ennå.
Og et verktøy som allerede finnes, men som ikke er godt nok i bruk, er altså ARP.
Hva er egentlig verdien av likestilling og mangfold på en arbeidsplass? Jo, det er en organisasjon der alle føler seg verdsatt uavhengig av kjønn, etnisitet eller legning. Det gir ansatte mer motivasjon til å bruke sine egenskaper til det beste for arbeidsgiver. Det offentlige vil få både større legitimitet og tillit ved å gjenspeile innbyggerne sine bedre. Private bedrifter vil i større grad gjøre seg relevante for både eksisterende og nye målgrupper. Dette er de positive konsekvensene som ikke kan fremheves nok.
Senter for likestilling har en kompetanse både på ARP og mangfoldsledelse og kan bistå ledere og bedrifter både i det offentlige og private som er nysgjerrige og har ambisjoner på likestilling og bærekraft. Likestillingsarbeid trenger ikke være ressurskrevende når tiltakene er gjennomtenkt.
Hva mener du? Du kan sende et debattinnlegg til debatt@fvn.no
Innlegget må være minst 1000 tegn, og kunne stå for seg selv.
Les mer her om hvordan du skriver et godt debattinnlegg.