Ved Jernbanetomta i Kristiansand ligger det mest sentrale trafikknutepunktet sør for Oslo. Her møtes E18 fra Oslo, E39 fra Stavanger, Riksvei 9 fra Setesdalen, ferjene fra Hirtshals, togene fra Oslo (og Vennesla) og fra Stavanger (og Nodeland), fjernbusser fra Stavanger, Haukeli og Oslo, regionbusser fra hele Sørlandet, lokalbussene i Kristiansand, flybussen til Kjevik og sykkelrutene fra vest og nord for sentrum.

Preben Aavitsland Foto: Tor Erik Schrøder / NTB

Mulighetene på tomta var enorme. Det var byens mest attraktive tomt og den er større enn et vanlig kvartal i byen. Tomta var elendig utnyttet med bare noen nedslitte kontorbygg og lagerbygg, et brakkehotell og mange parkeringsplasser; alt kunne fjernes.

Det var derfor velkomment at eieren av tomta, det statlige selskapet Bane NOR Eiendom, ville utvikle området. Ferdigstillingen av planene for E18 og E39 gjennom nytt kryss på Gartnerløkka gjorde det mulig å gå videre med utbyggingen av Jernbanetomta.

Bane Nor Eiendom lanserte prosjektet Quadrum med urealistisk vakre tegninger med nesten gjennomsiktige hus, fortellingen om at den folkekjære billedkunstneren Kjell Nupen hadde bidratt med skisser og sammenlikninger med den stilige bygningsrekka Barcode ved Oslo S. I omtalen het det: «Som arkitektur skal Quadrum representere noe nytt og friskt, samtidig som det tilpasser seg Kristiansands struktur og skala. Quadrum skal ikke bare bli et sted der det er hyggelig å være, godt å arbeide og spennende å komme til.»

Bystyret lot seg dupere.

Bak det heile lå selvfølgelig utbyggerens ønske om flest mulige og billigst mulige kvadratmetere med kontorer for utleie slik at fortjenesten kunne bli størst mulig. Her gjaldt det å selge inn over 40.000 kvadratmetere i fire enorme kontorbygg som skulle bli betydelig høyere enn det som er normen i Kvadraturen. Vi må regne med at hovedmålet var å gjøre de innvendige lokalene best mulig for leietakerne, mens hensynet til byens utseende var sekundært og mest en utgiftspost.

Folk vil ikke ha noen grunn til å bevege seg dit.

Flere har sagt sin mening i vår debatt. Delta nederst i saken!

Resultatet når tre av fire bygg er så godt som ferdige, er lite lovende. Bortsett fra det skrånende taket (som ødelegges av en enorm kasse på toppen) likner disse byggene helt vanlige kontorbygg. Assosiasjonen går på ingen måte til Barcode, men til kontorlandsbyene på Lysaker, Skøyen og Helsfyr i Oslo. Byggene består av glassvinduer og grå aluminiumsplater i symmetriske rekker uten noe variasjon. Nitrist og kaldt. Byggene er veldig høye, og det vil merkes enda bedre når Vesterbroa rives og trafikken legges på bakkeplan. De to neste byggene skal bli enda høyere – opptil 16 etasjer – for å få plass til 20 000 kvadratmeter til. Ikke akkurat tilpasning til «Kristiansands struktur og skala».

Det kan se ut til at jernbanetomta vil forbli et område der man beveger seg bare dersom man har arbeidsplassen sin der eller har et ærend der. Her kan det bli steindødt om kvelden, sånn det gjerne er i kontorlandsbyer. Folk vil ikke ha noen grunn til å bevege seg dit.

Det er leit, for mulighetene til å skape noe fint for byen var jo der. Man kunne ha kastet et blikk over havnebassenget til Kanalbyen der man har klart å bygge store bygningsmasser, men med vakre, varierte fasader – i tre, murstein, aluminium og stål – som er interessante å se på. Der har man smug og passasjer og noen åpne plasser.

Eller man kunne sett til den fantastiske og prisbelønte Nygaardsplassen i Fredrikstad. Eller til Domus Juridica i Oslo. Eller til vårt eget Universitetet i Agder.

Man burde fått plass til noen små virksomheter på bakkeplan: et sykkelverksted, en jernbanepub, en restaurant med uteservering, et renseri og en aviskiosk. Et hotell og en del leiligheter burde også vært inkludert. Noen brosteinsbelagte smug og torg kunne gjort det interessant å være her også for dem som ikke skal jobbe der.

Høyden kunne vært seks-sju etasjer som i de nærmeste kvartalene. De to nærmeste kvartalene skal jo fornyes, og man burde knyttet an til disse for å styrke kommunikasjonen med tanke på å revitalisere øvre del av Markens. Kanskje man til og med kunne inspirert eierne av det grusomme Coop-bygget til endelig å få revet bygget og satt opp noe penere her og på parkeringsplassen ved siden av. I stedet får vi nå en kontorlandsby uten tydelig kontakt med resten av Kvadraturen.

Kanskje er det tidlig å felle den endelige dommen over Quadrum. Jeg vil imidlertid konkludere allerede nå at dette ser veldig lite lovende ut for andre enn Bane NOR Eiendom og leietakerne. Byen har fått en kontorlandsby på byens mest attraktive tomt. Quadrum kunne kanskje ha egnet seg for Timenesbakken ved Sørlandsparken, men ikke rett ved byens historiske sentrum.

For bystyret bør lærdommen av denne saken være at man stille strengere krav til utbyggere og sterkere fremmer hensynet til byens innbyggere. Det trengs når Lagmannsholmen en gang skal utvikles så ikke det området også blir en kontorlandsby i glass og aluminium.

Preben Aavitsland er fra Kristiansand, bosatt i Ternevig i Vågsbygd. Han er fagdirektør ved Folkehelseinstituttet og professor ved Pandemisenteret på Universitetet i Bergen, men skriver i spalten Ukeslutt på egne vegne.

Debatt

  • Fædrelandsvennens debattregler finner du her.

Hva synes du er fint? Si din mening! Husk fullt navn.

Send inn

Å felle dom over halvferdige prosjekter er alltid en dårlig ide. Med de to manglende byggene på plass vil bildet endre seg vesentlig, og muligens bli til den skulpturelle helheten som Nupen så for seg. Foreløpig ser det lovende ut, men vi får vente, håpe og se.

Øyvind Flatnes

Mye for og mot det rent estetiske her, men hva med selve infrastrukturen? Grav ned jernbanen (så kan hastigheten helt inn til sentrum økes og arealene frigjøres) og bygg en samlet terminal for buss, tog, taxi og ferje (med køen i parkeringshus) sammen med litt butikker og restauranter. Og når man først endevender området, så bygg tunneler for en autonom containerbane fra ny containerhavn mellom ferjene og nikkelverket også...

Christen Holte

Høyhusene ved vesterveibroa og planlagt høyhus ved Telenorbygget er desverre dårlig vulgær-arkitektur uten berikelse for byen og minner mer om 60-tallets feiltrinn. Dvs forblåst skyggelagt uteareal med gigaklosser uten miljø og liv mellom byggene. Gjentagende fantasiløse pysjamasfasader gjør ikke situasjonen bedre. Tett lav bebyggelse hadde antagelig vært like arealeffektivt og bedre tilpasset den menneskelige målestokk og omgivelsene.

Arkitekt under pensjonering.

Arne Stramrud

Flott å se at de faste gamle grinebiterne er på plass for å fortelle hvor stygt og fælt alt av utvikling er.

Etter hvert ser du at de samme navnene gå igjen hver gang det skal klages om noe.

Vi trenger utvikling og mer moderne arkitektur.

Tore André Rosander

Moderne og spennende bygg. Men hvorfor er det ikke solenergi på takflatene?

Arnstein Møller

Unektelig et godt spørsmål, Arnstein!

Mari Horve Reite

Kristiansand burde bli Art Deco byen i Norge!

Vidar Sulland

Synes det er en fin by. Quadrum er spennende, men husk å bevare Posebyen

Oddvar Bentsen

De veldig strenge høyde restriksjonene i Kvadraturen, fører jo til at byggene som oppføres blir veldig kompakte og klossete! Hvis man tenkte litt mer fleksibelt, så kunne arkitektene fått mer spillerom, med luft inni mellom også kanskje 10 etasjer midt inne i et kvartal! Men - skrekken er jo Bodø og Tromsø hvor de kappes om en latterlig høyhus skyline mot fjord og hav, og hus på 10-12 etasjer ligger som en vegg mot sjøen! Slik skal vi ikke ha det...

Iver Holter-Andersen

Liker utviklingen av byen. Får virkelig preg av regionhovedstad. Vi trenger det i denne landsdelen. Men det er viktig å bevare skillet mellom storbyen Kristiansand vest for Festningsgata og sørlandsbyen Kristiansand mellom Festningsgata og elva.

Yngve Årøy

Enig med Duvold! Stygt som fy!

Jan Sørensen

Hvor mange rom / arealer blir praktisk ubrukelige på grunn av et skråtak som får det til å se ut som om de gikk tom for materialer?

Theodor Paulsen

Endelig noen tidsriktige og flotte sentrumsbygg som gir litt storby-signaler! Jeg heier på denne type arkitektur. Men mange type bygg settes opp og man savner en mer langsiktig plan og utvikling av sentrum .

Atle Grønås

Ei diger kvise på byens rumpe.

Per Ollson

Å bygge en mur av stygge Oslo-kopierte bygg der hvor sol og frisk, salt sjøluft skal strømme inn over allmuen og skape felles identitet og Sørlandsk særpreg er bare nok et eksempel på at politikerne har fraskrevet seg ansvaret for god byutvikling og overlatt dette til gode venner kapital og eiendomsbransjen.

Den såkalte «Varden» som med flertall fra H, AP, SP, KrF m.fl søkes oppført på Kjøyta er bare nok et skrekkeksempel.

Nils Nilsen

Personlig så synes byen bare blir finerer og finere. Det er mange områder i byen som på 80 og 90 tallet var temmelig utilgjengelig, som nå er åpent for allmennheten. En annen faktor som gjør byen langt finerer enn før er at den nå faktisk begynner å få en puls og føles som en "ekte" by. Å øke befolkningstettheten i sentrale områder, sammen med aktive førsteetasjer, er alfa og omega for å skape en by full av liv og aktivitet. Den 100 % bilbaserte byen som vi hadde på 80 og 90 tallet, som var fullstendig død etter endt kontortid, er ikke noe jeg ønsker meg tilbake til.

Anders Staveland

https://www.facebook.com/groups/ArkitekturopproretNorge/permalink/1844927569209142/ Håper vi ser mer av dette i Kristiansand fremover. Det trengs!

Liv madelaine Kristiansen

Stygt bygg. Kan ikke skjønne de som bestemmer det i byen.

Morten Duvold

Synes at Kristiansand styrer byutvikling i altfor liten grad etter innbyggernes behov. Særpreg og sjarm av bykjernen går tapt og trivselen avtar når høy kloss-bebyggelse reises i alt for smale gater. Man glemmer målestokken byen en gang ble konsipert til, og tror man kan bli en "spenstig" storby når man i realiteten bare får generiske bygg som kunne stått hvor som helst, og overskyggete trekkfulle gater. Til forskjell har man bevart torvet - og se hvor mye liv det tiltrekker.

Indra Simhan

Kristiansand trenger en Byplanlegger som kan sette ting i system, og sørge for at det ikke bare blir glass og betong. Byen fortjener en arkitektonisk plan, som alle som ønsker å bygge må følge.

Vidar Sulland

Når man ser utover byen, må den være den styggeste byen som finnes. Se på Lund, førsøplet og stygg. Den som synes denne byen er vaker må ha røykt litt sterk tobbak. Dronningensgate ser fryktelig ut Blir kvalm bare man ser utover byen. Så har du på toppen av det hele inkompetent kommunestyre. sykehusene forfaller, det er en skam.

øyvid solli

Huff, Øyvind, det var ikke mye positivt du hadde å si om Kristiansand. Du har selvsagt lov til å mene at det er en stygg by, men heldigvis, får man si, er smaken som baken - altså delt.

Jeg synes mange deler av Kristiansand er utrolig vakkert. For eksempel Torvet.

Mari Horve Reite

SI DIN MENING! Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening, både på nett og i papir. Send ditt innlegg til debatt@fvn.no

Hva er et godt innlegg? Her er noen tips.