Sandvigheia er et tilnærmet uberørt naturområde i nær tilknytning til sjø og en viktig lokasjon for den rødlistede slettsnoken. Området er ett populært turområde. Nærheten og tilknytningen til kulturlandskapet på Møvig og den historiske Møvig Havn gir området stor kulturhistorisk verdi.

Avstanden fra området til sentrum er ca 9 km og ca 4.5 km til Vågsbygd Senter med bl.a. videregående skole og mange forskjellige bydels senterfunksjoner. Det kan dermed ikke sies å være sentralt ifht slike funksjoner. Utbygging i Sandvigheia vil være byspredning og området vil bli et bilbasert boligområde. Med mer enn 400 nye boliger på sikt opp mot det dobbelte, vil en utbygging i Sandvigheia og på Kroodden medføre betydelig trafikkøkning og dermed klimautslipp, støy og støv.

En utbygging i Sandvigheia og på Kroodden vil medføre betydelig trafikkøkning

Vi har ved gjentatte anledninger, bl.a i vårt høringsnotat til arealplanen, etterlyst en overordnet konsekvensanalyse av økt trafikkbelastning på Vågsbygdveien som resultat av alle pågående og planlagte utbygginger langs veien. Traseen for Vågsbygdveien fra Lumberkrysset til Kroodden er ikke dimensjonert for dagens trafikk og i enda mindre grad morgendagens. En slik overordnet analyse burde være et selvfølgelig kunnskapsgrunnlag for vurdering av nye prosjekter langs veien.

Reguleringsplan Id 932 er fra 2014 og mange vesentlige momenter er tilkommet siden den gang:

• Parisavtalen 2014 – reduksjon av klimautslipp osv. • Montrealavtalen 2022 - bevaring av naturmangfold og kulturminner Når det gjelder oppfølging av slike internasjonale planer, er det verd å understreke at all natur er i kommunene og kommunene står sentralt i å gjennomføre nødvendige tiltak bl.a. med arealplanlegging for å kunne nå målene i disse avtalene. • Riksantikvarens kategorisering (KULA) av innseilingen til Kristiansand inklusive Møvig Havn/Sandvigsheia som et område av stor nasjonal kulturhistorisk verdi av 2021 • Konsekvensutredningsforskriften 2017 - det er ikke utført noen konsekvensutredninger (som er offentlig tilgjengelig) ihht denne forskriften. • Utbygging av området vil være i konflikt med kommunens egen miljø og klima strategi vedtatt i januar 2023, avsnitt om Areal og naturmangfold s.42 • Den vil det være i konflikt med kommunens forslag til handlingsplan (pt. ute til høring) Delmål A-1 • Den vil være i strid med kommuneplanens samfunnsdel fra 2020 (Overordnet arealstrategi s.16) • Den vil være i konflikt med ny arealplan (ennå ikke vedtatt) pkt 3.2 og 3.3 • Det er et mål at trafikkveksten skjer ved buss, sykkel og gange. Den planlagte bebyggelsen vil generere mer trafikk langs Vågsbygdveien og kan komplisere prosessen med Byvekstavtale og målene i denne.

Kristiansand kommune sitt Nærings- og eierskapsutvalg behandlet saken 16.05. I saksframlegget ligger bl.a. forslaget til kjøpskontrakt hvor det i pkt 9.7.2 står at kjøper ved en innbetaling av 20,35 MNok til utbedring av Kjoskrysset kjøper seg ut av rekkefølgekravet i reguleringsplanen. Dette er også nevnt i forslag til utbyggingsavtale pkt.4.8. Planens rekkefølgekrav §6.3 slår uttrykkelig fast at "Før det gis igangsettingstillatelse til utbygging av området skal Vågsbygdveien være bygd ut med tilstrekkelig kapasitet fra Lumber frem til Andøykrysset."

Av offentlig tilgjengelige dokumenter kan vi ikke se noe sted at reguleringsplanen er vedtatt endret på dette punktet til kun å gjelde Kjoskrysset. Rekkefølgekravet krever mer enn «bare» Kjoskrysset. Vi tror ikke dette alene vil løse dagens utfordring hvor bussen står i samme kø som bilene inn mot Augland og Lumberkrysset.

I forbindelse med den politiske behandlingen av saken må kommunens administrasjon redegjøre for hjemmelen til dette punktet i salgskontrakten. Vågsbygdveien (RV456/457) er eid av fylket som også finansierer bussdriften. Er dette frikjøpet fra rekkefølgekravet om ytterligere oppgradering av veien fra Lumber til Andøya krysset avklar med fylket? Hva er behovet og hvem dekker kostnadene? Saksframlegget beskriver en ny buss trasé gjennom området fram til Voie. AKT's anstrengte økonomi er velkjent. Er nye ruter og frekvenser avklart med AKT?

Hvordan skal utbygging av vei og annen infrastruktur gjennom området; inklusive en rundkjøring for avkjøring fra RV457, (ref. §§6.4 og 6.5 i reguleringsplanen) finansieres? Dette er ikke belyst i noen av sakspapirene. Fylkesutvalget vedtok den 14.03.2023 enstemmig en henstilling til Kristiansand Kommune om å omregulere dette området til LNF.

Momentene som vi har beskrevet viser at den reguleringsplanen og eventuell utbygging som følge av salget, vil være i strid med overordnede planer og nasjonale føringer. Er de juridiske sidene av reguleringsplanen ifht Plan- og Bygningsloven tilstrekkelig vurdert? Er de som ønsker salget innforstått med den risiko kommunen pådrar seg? Vi mener at dette salget bør stoppes eventuelt utsettes inntil alle sider er behørig belyst og avklart.