Og de «høgmodige» svenskene sutret. Og klagde. På straffespark og på urent spill. Og dommeren var ei ku. Og vi godtet oss. Vi som så kampen. Og som liker fotball.

Men følelsen av velbehag og velvære, ispedd mye skadefryd, gikk nok også gjennom årene til de nordmenn som i utgangspunktet ikke bryr seg om fotball. Som hater fotball. For det å gi Søta Bror litt juling, uansett hvor og hvordan, gir ny næring til den innstillingen de fleste nordmenn har til Sverige og til svenskene.

En holdning vi har i oss, vi som har vokst opp i Norge. Som vi har arvet fra våre forfedre og -mødre fra langt tilbake i tid. Svenskehatet, kalles det. Hvorfor er det slik? Hva galt har svenskene gjort oss? Hvor kommer svenskehatet fra?

foto
Helge Sten Thorbjørnsen. Foto: Privat

For å lete etter svaret på disse spørsmålene, må vi selvsagt gå historisk til verks. Svenskehatet eksisterer og har vært hos oss nordmenn lenge. Kjell Aukrust skriver: «Lørdag 4. juli slo svenskehatet ned i oss på Mosseveien. Vi ble forbikjørt av en Volvo». Øystein Sunde synger: «Så fattern-an mista jaktlisensen. Nå liggern i trening på svenskegrensen. Og ligger og skyter på svenskefaen. Og vil ha igjen Jemtland og Herjedalen».

Ja, hva har svenskene gjort mot oss? Det er ikke lite. Det kan være sju årsaker til svenskehatet: 1) Før tyskerne kom i 1940, så var Sverige den eneste nasjonen som har sendt sine soldater inn i norsk territorium. På 800 år. 2) Disse soldatene hadde det for vane å svi av de byene de kom forbi. 3) Svenskene har forsynt seg godt av norsk territorium. 4) Sverige var en slags okkupasjonsmakt i Norge i nesten 100 år. 5) Sverige brukte sin nøytralitet under andre verdenskrig på en måte som irriterte nordmenn. 6) Like etter krigen hadde svenskene tilgang på mat, frukt og godteri som vi i Norge bare kunne drømme om. Og sist, men ikke minst. 7) Svenskene har vært bedre enn oss i det meste som har betydning i livet. I idrett, i kunst. I vitenskap, i industri og de har produsert sine egne biler. Volvo og Saab. Alt dette har vært vanskelig å svelge.

Svenske soldater har herjet på norsk jord gjentatte ganger. Og soldater oppfører seg ikke alltid bra. Det er stor grunn til å tro at det første svenskehatet ble sådd under den nordiske syvårskrigen fra 1563 til -70. I asken i Olavs by.

I 1564 startet svenskene sin krig i Norge med å innta Jemtland, Herjedalen og Trondhjems len. Dette angrepet ble slått tilbake. Men i 1567 kom de igjen. Hamar ble hærtatt og brent og etterpå nedlagt. Hamar domkirke ble herjet og brannskadet. Svenskene beleiret Akershus festning og innbyggerne i Oslo svidde av sin egen by som en del av motstanden. Og som vi vet så ble Sarpsborg utsatt for svenskenes vrede flere ganger under denne krigen og i 1567 ble byen brent ned. Og flyttet til sumpen i utløpet av Glomma.

Svenskene tente også på i Vestfold. I Sem, Stokke, Tjølling og Skien. Flammene fra syvårskrigen skapte svenskehatet i det norske folk. Brannstiftelser sitter lenge og slukkes ikke selv om flammene er vekk. Selve krigen tok slutt i 1570 uten noen landavståelser.

Flammene fra syvårskrigen skapte svenskehatet i det norske folk.

Men tapte landområder preget de neste krigene. Hannibalfeiden, fra 1643 til -45, endte med overlegen svensk seier. Norge måtte avstå Jemtland og Herjedalen og Idre og Serna til Sverige ved freden i Brømsebro i 1645.

Men freden varte ikke lenge. Allerede 10 år etterpå var de i gang igjen. Denne gang i Båhuslen og i Trøndelag. Nok en knusende seier til svenskene. Ved freden i Roskilde 1658 måtte Norge avgi Båhuslen til Sverige. Ved samme fredsslutning måtte Danmark levere fra seg Skåne, Blekinge, Bornholm og Hallan. Bornholm er senere gitt tilbake til Danmark.

Sverige har siden 1570 erobret Jemtland og Herjedalen, Idre og Serna og Båhuslen fra Norge; og Halland, Skåne og Blekinge fra Danmark. Dette utgjør 57. 377 km2 fra Norge og 18.713 km2 fra Danmark. Til sammen 76.090 km2. Sveriges totalareal er i dag 447.435 km2. 12, 82 prosent av Sverige er norsk. 4,18 prosent er dansk. I tillegg mistet Danmark resten av Norge til Sverige etter Napoleonskrigene. Framveksten av en sterk arbeiderbevegelse i begge landene gjorde sitt til at Norge ble et selvstendig rike etter 1905. Uten krig. Men ikke uten gjensidig mistro.

Mye norsk bitterhet fulgte også Sveriges måte å håndtere sin nøytralitet på under andre verdenskrig.

Den norske husmannsånden vokste fram som et resultat av de svenske militære seirene. Med påfølgende landavståelser. Og det irriterende svenske hovmodet under unionen fra 1814 til 1905 og når Sverige etter hvert lyktes bedre enn Norge i det meste: i idrett, økonomi, vitenskap, kultur, industri, skolevesen. Biler og veier. Den første landskampen i fotball mellom de to land i 1908 endte 11 – 3 til Sverige.

Men så fant vi olje. Og alt ble snudd opp ned i løpet av noen tiår. Norge ble verdens beste i det meste.

Men svenskehatet sitter dypt, det samme gjør husmannsånden. Og ønsket om revansje. Mye følelse kommer til uttrykk i det banneret som hang foran det syngende Oljeberget i landskampen i Stockholm. «Vi kan kjøpe hele Sverige.» Hvis vi vil». Men vil vi? Sannsynligvis ikke. Vi har annet og bedre ting å bruke pengene på. Norsk hovmod etter svensk modell.

SI DIN MENING! Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening, både på nett og i papir. Send ditt innlegg til debatt@fvn.no

Hva er et godt innlegg? Her er noen tips.