I dag bærer Ukraina byrden av krigen for hele Europa. Putin har påført det ukrainske folk ufattelige menneskelige lidelser og tap. Krigen har også enorme økonomiske konsekvenser. Det vil ta mange år å gjenreise de delene av Ukraina som nå er lagt i grus eller gjort ulevelige. Ingen vet når det igjen vil være mulig å skape en slags ny normalitet for menneskene som bor i de okkuperte og annekterte områdene.
De langsiktige konsekvensene av krigen for Ukraina og Russland vil naturligvis avhenge av krigens utfall. Kanskje kommer vi til et punkt hvor begge parter ser seg tjent med å inngå en fredsavtale. En slik fred vil trolig innebære at begge parter må oppgi sine primære målsetninger. Putin vil likevel kunne se på dette som en delvis seier.
Det kanskje mest sannsynlige scenariet er at Russland beholder kontrollen med Krim og deler av det østlige og sørlige Ukraina. Vestens militære støtte kan ha vært for liten og kommet for sent. Moskva benytter nå tiden til å skape realiteter på bakken i de okkuperte områdene som i verste fall vil være irreversible, eller som i det minste vil være svært vanskelige for Russland å forhandle bort. Dermed kan vi få en militær konflikt som med skiftende intensitet kan vare i mange år. Dette vil i praksis være en fortsettelseskrig av krigen som startet i 2014, men nå med en militær front som strekker seg lenger inn på ukrainsk territorium.
Også i et slikt scenario kan Putin «vinne» krigen: han låser en situasjon som i realiteten innebærer en delvis realisering av målsetningene med krigen.
Uavhengig av krigens utfall har Putin nå senket et nytt jernteppe i Europa og lagt grunnlaget for en langvarig, selvpåført russisk isolasjon som vil prege kontinentet i tiår. Selv om det skulle komme på plass et nytt regime i Russland som ønsker å reetablere politiske og økonomiske bånd med resten av Europa, vil det trolig ta tiår å gjenskape en tillit som kan legge grunnlaget for noe slikt. Den kanskje viktigste forutsetningen for at Russland på ny kan nærme seg Europa vil være at landet tar et oppgjør med sin autoritære arv. Her er historien ikke særlig løfterik. En seier for Putin i presidentvalget neste år vil bare forsterke det nye jernteppet.
Uavhengig av krigens utfall har Putin nå senket et nytt jernteppe i Europa.
Krigen har brakt USA tilbake til Europa, men for hvor lenge? Washington har de siste årene hatt blikket vendt innover («Amerika first») og (utover) mot Kina. Russlands angrep på Ukraina har vist at USA fortsatt ser det som nødvendig å ha en fot i Europa. Likevel er det grunn til å tro at fremveksten av et stadig sterkere og mer selvbevisst Kina på et tidspunkt igjen vil definere Washingtons politikk. Såfremt krigen ikke eskalerer til å bli en direkte militær konflikt mellom Russland og Nato, vil USA igjen vende fokus mot Øst-Asia og Kina. Da kreves en større vilje og evne i Europa til å håndtere Russland også uten USAs sterke nærvær og involvering.
Det gir håp om at interessemotsetninger mellom europeiske land også i fremtiden vil kunne håndteres uten en fullstendig tilbakevending til et nasjonalstatenes Europa.
Krigen har skapt et samhold i Europa og en felles europeisk respons som det var vanskelig å forestille seg var mulig før krigen. Riktignok har Europa og EU også tidligere vist evne til å møte og komme seg gjennom store kriser. Responsen på Russlands aggresjon har likevel vært helt uten sidestykke. Selv de mest euroskeptiske landene, og land som har vært svært avhengige av russisk olje og gass og tilgang til russiske markeder, har stilt seg bak ekstraordinære økonomiske sanksjoner mot Russland og store militære støttepakker til Ukraina. Det er i sannhet et bevis på at politikk kan være det muliges kunst. Og det gir håp om at interessemotsetninger mellom europeiske land også i fremtiden vil kunne håndteres uten en fullstendig tilbakevending til et nasjonalstatenes Europa.
Responsen på Russlands aggresjon har likevel vært helt uten sidestykke.
Hva så med Norge? Krigen griper direkte inn i nordmenns liv. Vi merker det blant annet i form av økte priser på strøm og mat. På sikt er det kanskje vel så viktig at mange av oss nå møter ukrainske flyktninger på skolen, i nærbutikken og på arbeidsplassen. Både myndigheter og vanlige nordmenn forsøker å hjelpe ukrainske barn og voksne i gang med et nytt liv. Her vil det kreves utholdenhet i både vilje og innsats fra den enkelte av oss i lang tid fremover.
For Norge som medlem av Nato og nabo til Russland vil krigen få stor betydning. Krigen har virket politisk samlende, og vi må påregne økte utgifter til forsvar i årene fremover. Et nytt sikkerhetspolitisk landskap i Europa hvor også Sverige og Finland blir medlemmer i Nato, vil endre norsk utenrikspolitikk. Og selv om Russlands konvensjonelle militære kapasitet i våre nærområder i dag er sterkt redusert, gjør utviklingstrekk i årene før krigen at vi må forvente at Russland fortsatt vil ha store ambisjoner i nord.
Krigens konsekvenser er likevel aller størst for Ukraina. Her bæres barn og voksne til graven hver dag. Tusenvis av unge menn og kvinner ligger igjen på Putins slagmark. Og vi kan bare ane hvilke spor det vil sette i det ukrainske folk.
SI DIN MENING! Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening, både på nett og i papir. Send ditt innlegg til debatt@fvn.no
Hva er et godt innlegg? Her er noen tips.