Et liv uten rettigheter

Papirløse kan oppholde seg i landet uten å ha søkt asyl eller ha fått avslag på sin asylsøknad. I 2020 var det 729 personer med utreiseplikt i norske asylmottak, men ikke alle bor i mottak. Utfordringen er at papirløse ikke kan sendes ut av landet. Hvorfor? Fordi myndighetene må være sikre på asylsøkerens identitet for å tvangsreturnere dem.

Under 10 prosent av asylsøkere kan dokumentere sin identitet

Kaveh kom til Norge fra Iran i 2010. Han fikk avslag på asylsøknaden og har anket saken to ganger, uten hell. Politiet har gitt beskjed om at han vil bli returnert, men dette har ikke skjedd. Forklaringen er at Kaveh ikke kan returneres uten gyldig pass.

Under 10 prosent av asylsøkerne i Norge kan dokumentere sin identitet. Det godtas derfor hvis identiteten kan sannsynliggjøres. Kan den ikke det, kan det likevel gis begrenset oppholdstillatelse på grunnlag av sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til riket.

Ved slutten av 2019 befant det seg 1075 personer i Norge med begrenset oppholdstillatelse. Mange lever i årevis uten endring i saken sin, og uten rettigheter. Barnefamilier ble i 2018 underlagt integreringsloven, men de reelle mulighetene for utdanning og arbeid er minimale uten identitet. Dette skal motivere søker til å fremskaffe pass, selv om det ikke forventes at søker kontakter hjemlandets myndigheter. Det kan utgjøre en fare for et menneske med beskyttelsesbehov.

Myndighetene ble i 2021 kritisert for dårlig oppfølging av papirløse og for å innvilge søknader hvor man vet at søker heller ikke senere vil kunne få sannsynliggjort sin identitet. Ordningen fungerer slik sett som et hinder for integrering.

Uten mulighet til å betale skatt

Kaveh arbeider svart for å tjene til livets opphold. Han forteller om lange dager, dårlige arbeidsforhold og lite lønn.

Etter en lovendring i 2010 og ny praksis for fornyelse av skattekort i 2011 kan ikke papirløse arbeide. Arne Viste har kjempet for en oppklaring av myndighetenes rettsgrunnlag for å nekte papirløse retten til arbeid. Han viser til Grunnloven som sier at ethvert arbeidsdyktig menneske skal kunne tjene til livets opphold.

Ikke utvidet helsehjelp for papirløse i Norge

Norge tilbyr i motsetning til land som Sverige, Tyskland og Nederland ikke utvidet helsehjelp til papirløse. En FN-komité slo i 2020 fast at Norge derfor bryter menneskerettigheter.

Kaveh har alvorlige ryggproblemer. Smertene er så intense at han ligger våken om nettene og tidvis har lammelser i kroppen, men dette er ikke nok til å motta akutt helsehjelp. En lege har frivillig hjulpet Kaveh med smertestillende medisiner, men nødvendige undersøkelser og operasjon får han ikke.

Leder for Helsesenteret for papirløse i Oslo forteller at de har vært vitne til flere dødsfall fordi papirløse ikke får helsehjelp i tide. Senteret har på sine 13 år i drift behandlet 5300 papirløse fra hele landet.

Ingen nasjonale føringer, og ansvaret overlates til kommunene

Det finnes ingen nasjonal politikk for å ivareta papirløse, selv om tematikken flere ganger har vært debattert i Stortinget. Vinteren 2022 ble et forslag om å sikre ureturnerbare asylsøkeres rett til lønnet arbeid nedstemt. Et forslag fra våren 2022 om utvidelse av papirløses rett til helsehjelp ble heller ikke vedtatt. Helseministeren viser i et svarbrev fra oktober til kommunene som ansvarlige for å behandle pasienter uten rett på fastlege. Det finnes likevel få lokalpolitiske svar på disse utfordringene.

Det er etter min mening kritikkverdig at ansvaret for papirløse overlates til kommunene, uten nasjonale føringer for oppfølging. Dette er nødvendig når realiteten er at papirløse oppholder seg i Norge i lang tid, ja kanskje hele livet, fordi identiteten deres ikke lar seg avklare og fordi det dermed mangler systemer for å returnere dem.

Et verdig liv med grunnleggende rettigheter, det minste vi kan tilby

Disse menneskene må i det minste få leve et verdig liv med grunnleggende rettigheter. Papirløse er svært utsatt for helseplager, organisert kriminalitet og ulovlige arbeidsforhold. Det er ikke minst et tap for det norske samfunnet at de ikke kan integreres og bidra til fellesskapet.

Etter 12 år i Norge lever Kaveh et tilsynelatende normalt liv, med jobb og leilighet. Han snakker flytende norsk, har samboer, fem katter og to akvarier. Fiskene hjelper ham å koble ut når tanker og følelser blir for overveldende.

Kaveh prøver å gjøre det beste ut av tilværelsen. Likevel hviler sorgen og bekymringene konstant over ham. Han savner familien sin, men orker ikke lenger å håpe. Grunnet situasjonen han flyktet fra og forholdene i Iran, ville han tatt en kjemperisiko ved å returnere, og han ville aldri forlatt samboeren sin. Kaveh hadde likevel foretrukket en rask tvangsreturnering, fremfor å leve det livet han gjør nå.

SI DIN MENING! Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening, både på nett og i papir. Send ditt innlegg til debatt@fvn.no

Hva er et godt innlegg? Her er noen tips.