Klimakrise der du bor

Du etterlyser synlige bevis på klimakrisen, og skriver: «Jeg har reist mye i Norge og nådde i sommer mitt mål om å ha besøkt alle landets kommuner, men jeg har ikke lagt merke til noen klimakrise noe sted. Hvor i Norge er det klimakrise og hva er det som kjennetegner en klimakrise?»

Det er gode spørsmål. Jeg tror faktisk ganske mange lurer på det samme. I sommer viste en undersøkelse at en av fire nordmenn er i tvil om klimaendringene er menneskeskapte. Både for dem og mange andre kan det hele noen ganger fremstå teoretisk. Mange av dem som tviler eller lurer, vil kanskje heller ikke spørre. De kan jo risikere å få til svar at de bare er gamle og mistenksomme klimaskeptikere, som ikke forholder deg til allmenn kunnskap. Det er i så fall et dårlig svar.

Jeg skal prøve meg på et bedre. For det er sant at mye går sin gang her i Norge. Mange andre land har det mye verre. I høst har en tredjedel av Pakistan ligget under vann, som følge av flom. Flommen ødela 1,7 millioner hjem, 1300 mennesker døde, og millioner er rammet av ødelagte avlinger og vannbårne sykdommer.

Det er ikke første gang det er flom i dette området. Været har jo også alltid variert, både her og i resten av verden, gjennom historien. Men ikke på langt nær så voldsomt og så ofte som det gjør nå. Forskergrupper som World Weather Attribution har vist at ekstremvær over hele kloden allerede er sterkt forverret av global oppvarming. De viser også at flere enkelthendelser, som flommen i Pakistan nå i høst, henger sammen med global temperaturøkning.

Det er de fattigste landene i verden som har bidratt minst til klimakrise, men som merker den mest. Pakistan, som nå er direkte rammet, står historisk for bare én prosent av globale utslipp av klimagasser. Dette er selvsagt urettferdig, og kan i tillegg påvirke global stabilitet, for eksempel fordi flere blir tvunget til å flykte fra landet de er født i. FNs klimapanel har anslått at i løpet av de neste tretti årene vil over 140 millioner mennesker måtte flytte fra der de bor, som følge av stigende havnivå, tørke, økende temperaturer og andre klimakatastrofer. Det kommer vi til å merke også her hjemme.

Klimakrisen er også stadig synligere ute i naturen her i Norge. For eksempel er 20 isbreer borte, og totalt er breene her i landet redusert med 14 prosent siden 2006. Det tilsvarer 50.000 fotballbaner. Når verdens breer smelter, øker vannstanden. Det dannes også smeltebasseng som kan føre til isbreflommer, som igjen gjør skade på infrastruktur. Turisme, vannkraftverk og jordbruk vil også påvirkes av økt smelting og vannføring. I tillegg er det fare for at stoffer som har ligget fanget i breen, som kvikksølv, kommer ut i vannet.

Det blir også stadig kortere vintre og færre dager med skiføre. I 1966 var det 166 dager med skiføre i Oslo. I 2022 knapt en eneste. Snøen vil bli nesten borte i mange lavtliggende områder, også i mange av områdene der folk nå har hytter de drar til for å gå på ski. Fram mot år 2100 vil Norge få et varmere klima, med mer nedbør, kortere snøsesong, minkende isbreer, endret flommønster og stigende havnivå.

Forrige uke publiserte Verdens naturfond en rapport som viser at verdens dyrebestander har stupt med 69 prosent siden 1970. Dyr som dør ut er en indikator på klimakrisen, fordi de er så sårbare for endringer i natur, temperatur og tilgang på mat. I Norge er 2752 arter av dyr, planter og insekter utrydningstruet, blant annet villrein, gaupe og pinnsvin.

Over hele verden vil klimakrisen dessuten gå ut over vår evne til å produsere mat. Enkelte steder kan varmere temperaturer gi nye muligheter, som for eksempel dyrking av tomater i Norge og vindruer i Storbritannia. Men i sum vil mer ekstremvær og raske endringer, som vi ikke rekker å tilpasse oss, svekke global matproduksjon mye mer. Sommeren 2021 merket mange norske bønder klimakrisen direkte, da høye temperaturer og ekstremt lite nedbør ødela mange avlinger.

Klimakrisen er ekstra skummel fordi den er selvforsterkende. Når isen smelter og ikke reflekterer sollyset, øker temperaturene enda mer. Smeltet permafrost kan frigjøre enorme mengder karbondioksid, som igjen øker temperaturen. Når dyr dør ut, påvirkes andre dyr i økosystemet, på måter vi ikke helt klarer å forutsi. Men dette vet vi: Allerede bruker vi jordas ressurser raskere enn hun klarer å produsere nye. Det betyr knapphet på mat, vann og alt annet naturen gir oss. Det er verst i land som allerede har lite, men stadig verre for oss alle.

Kjære Torfinn. Jeg håper du vil fortsette å reise i landet vårt. Heldigvis kan du komme stadig flere steder uten selv å bidra til klimakrisen. Flertallet av fergene langs kysten vår går på strøm, og enda flere biler gjør det. Korte flyreiser fra små flyplasser i landet vårt er ideelle for elektriske fly, og de vil vi snart kunne reise med også.

Det kan bli bra. Men bare hvis vi først erkjenner at det nå er på vei til å bli skikkelig dårlig.

SI DIN MENING! Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening, både på nett og i papir. Send ditt innlegg til debatt@fvn.no

Hva er et godt innlegg? Her er noen tips.