Innbyggertallet i indre, østre og vestre del av Agder har stått nesten stille eller falt over flere år. Er dette en utvikling som kan fortsette?

Nei, på sikt kan den ikke det. Det er i alle fall mye som tyder på at dersom denne utviklingen fortsetter, vil vi om få år oppleve at det ikke lenger er mulig å opprettholde et akseptabelt servicenivå på velferdstjenester som for eksempel skole og eldreomsorg flere steder i Agder. Det vil rett og slett bli for vanskelig å finansiere og bemanne de tjenesteområdene som kommunene er ansvarlige for.

Vi er absolutt ikke alene om denne utviklingen i Agder. Både det nasjonale og globale bildet om befolkningsendringer har i mange år vist økt flytting til byer og tettsteder, fallende fødselsrate og økt levealder.

Kenneth Andresen, fylkesdirektør for analyse og plan Agder fylkeskommune. Foto: Jacob Buchard

I Agder er det først og fremst i området mellom kystkommunene Arendal og Lindesnes, at veksten i antall innbyggere er størst. For eksempel har litt over halvparten av befolkningsveksten i Agder de siste 30-40 årene kommet i Kristiansand kommune.

For å løfte distriktene har det derfor helt siden 70-tallet vært satt i gang en rekke utviklingsprosjekter, programmer og offentlige utredninger. Flere organisasjoner, som for eksempel Distriktssenteret, er etablert for å hjelpe kommuner med stedsutviklings-planer og tiltak.

Målet med alle har vært å få til vekst også i distriktene. Disse har gjort et viktig arbeid, og hva som hadde vært situasjonen uten disse tiltakene, er det vanskelig å si noe sikkert om. Men, dersom en ser på befolkningsutviklingen alene, kan det imidlertid virke som om tiltakene har «kjempet mot vindmøller». Utviklingen har ikke gått i ønsket retning.

Andel av veksten i Agdersiden siden 1986 fordelt per kommune. Litt over halvparten av veksten har kommet i Kristiansand. 98 prosent av veksten er kommet i kystkommunene fra Lyngdal til Arendal. I tillegg har Vennesla, Froland og Birkenes hatt relativ høy vekst. Folk klumper seg altså sammen i ni kommuner, hovedsakelig langs kysten. Foto: SSB
SSBs prognoser for veksten frem til 2050. Som vi ser er det sannsynlig at åtte kommuner i Agder vil ha færre innbyggere enn i dag. Veksten forventes fortsatt å være sterkest langs kysten, nå mellom Lyngdal og Tvedestrand. Bykle er et unntak, men usikkerheten i prognosene til SSB er større for små kommuner. Foto: SSB
Aldersbæreevne i 2022 og SSBs prognose for hva den kan bli i 2050. Alle kommunene vil oppleve en betydelig økning i aldersbæreevne. Det vil si færre i yrkesaktiv alder (20-66 år) per person som er 67 år og eldre. Foto: SSB

Nye tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at Agder per 1. januar 2023 har 316.051 innbyggere. Befolkningen i fylket økte med 1,6 prosent i 2022. Det utgjør 4917 personer. Dette er den høyeste veksten Agder har opplevd så langt tilbake som SSB har publisert fylkesfordelte tall for folkemengde (1951). Det var kun Viken som opplevde høyere vekst enn Agder i 2022, (1,8 prosent). Samlet økte folketallet i Norge med 1,2 prosent til 5.488.984 innbyggere.

Befolkningsveksten i Agder skyldes utelukkende en rekordhøy netto innflytting på 4597 personer. Aldri tidligere har flere personer flyttet til Agder i løpet av ett år. Bakteppet for veksten er imidlertid dystert, for det var mennesker på flukt som var hovedårsaken til den store veksten, og da særlig fra krigen i Ukraina. Agder hadde i fjor det laveste registrerte netto fødselsoverskuddet gjennom tidene.

Agder hadde i fjor det laveste registrerte netto fødselsoverskuddet gjennom tidene.

I SSBs prognoser for 2050 vil antall innbyggere i Kristiansand øke med 23.000 personer, Grimstad med 3500 og Arendal med 2400. Dersom disse prognosene slår til, får vi et enda sterkere befolkningsknutepunkt i Kristiansand, fordi denne kommunen tar den klart største andelen av veksten.

Tallene for befolkningsutvikling viser at kommunene i ulik grad har lykkes med å tiltrekke seg nok (arbeids)folk. Kommunene i indre deler av Agder og på øst- og vestkanten langs kysten har i mange år hatt en flat eller synkende befolkningsutvikling. Samtidig øker antall eldre i alle kommunene i Agder. Det blir færre hender til å produsere varer og tjenester og flere pensjonister. Det vil si at det både blir færre til å gjøre jobben, og det blir færre skattebetalere til å finansiere fellesgoder. Kan vi gjøre noe for å tilpasse oss denne utviklingen?

I forslaget til regional plan for handel og senterstruktur foreslår vi i Agder fylkeskommune økt satsing på sentrumsområder. Med det mener vi også sentrumsområder i kommuner med få innbyggere. En slik satsing har flere mulige positive sider. For det første vil viktig offentlig tjenesteproduksjon som for eksempel helse- og omsorgstjenester bli lettere å utføre fordi de som trenger slike tjenester kan bo lengre hjemme, og fordi reisetiden for de som skal utføre tjenesten blir kortere. For det andre er det relativt skånsomt for arealbruk og naturpåvirkning. For det tredje kan velfungerende sentrum gjøre det mer attraktivt å bli boende eller flytte til kommunen. På den måten kan også skolene få nok elever og nok lærere med god kompetanse.

Vi har tro på at en satsing på utvikling av sentrumsområder kan bidra til en mer balansert befolkningsutvikling på Agder i årene som kommer, og ikke bare en fortsatt kamp mot vindmøllene.