Forrige uke var det tilløp til bankkollaps i USA og Sveits. Det tilsier at man vil være forsiktig med å heve renten.
Men den europeiske sentralbanken ECB økte renten i forrige uke. Det samme vil antakelig den amerikanske sentralbanken FED gjøre denne uken.
Og det vil sannsynligvis også Norges Bank gjøre.
Den internasjonale uroen i bank- og finansvesenet kan utvikle seg ytterligere negativt. Men fremdeles er det inflasjon, altså prisstigning, som er den store stygge ulven for Norges Bank.
Det er flere grunner til at vi er redde for høy inflasjon. Generelt vil kjøpekraften bli redusert, og norske bedrifter som konkurrerer internasjonalt vil oppleve svekket konkurranseevne.
Høy inflasjon skaper usikkerhet som bidrar til støy i økonomiske beslutninger. Bedriftene blir usikre på hva kostnadene blir fremover, hvor mange ansatte de trenger og hvilken pris de skal ta for det de produserer. Husholdningene blir usikre på lønnsutviklingen, hvor mye de må betale i renter på lån og om de har råd til ferien de har planlagt.
Flere forhold påvirker inflasjonsnivået.
Økt etterspørsel etter varer og tjenester presser prisene oppover. Dette kalles etterspørselsdrevet inflasjon.
Økte priser for bedrifter og næringsliv gir økt inflasjon. Det skjer når bedriftene må betale mer for strømmen de bruker og andre ressurser de trenger for å produsere varene sine. Dette kalles tilbudsdrevet inflasjon.
Økte priser på varer vi kjøper fra utlandet øker inflasjonen her hjemme. For Norges del er dette viktig, siden vi importerer mange ferdigvarer fra andre land. Dette kalles importert inflasjon. Nå som kronekursen er svak blir denne effekt ekstra sterk.
Hvis husholdninger og bedrifter forventer økt inflasjon, kan inflasjonen faktisk øke. Da selger og kjøper vi nemlig varer og tjenester basert på hva vi tror inflasjonen blir i fremtiden. Dette kalles forventningsdrevet inflasjon.
Prisene i Norge har økt mye og inflasjonen er høy. Da følger renten etter. Dette er nærmest en økonomisk lov i pengepolitikken: Høy inflasjonen kombinert med høy økonomisk aktivitet tilsier at renta skal videre opp.
Myndighetenes viktigste våpen for å bekjempe inflasjonen er rentenivået som bestemmes av Norges Bank. Dersom inflasjonen blir høyere enn inflasjonsmålet, settes styringsrenten opp. Og det er nettopp dette vi har sett i det siste.
Ved inngangen til 2020 var styringsrenten i Norge 1,5 prosent. Deretter fikk vi korona-pandemien og et behov for å stimulere økonomien. Renten ble ganske raskt satt ned til 0 prosent.
Høsten 2021 startet en relativt rask økning i rentenivået, og Norge har nå en styringsrente på 2,75 prosent. Tilsvarende økninger har vi sett i andre land.
Inflasjon måles gjennom endringer i konsumprisindeksen. Bak dette ligger en tenkt handleliste over forbruksvarer som en typisk norsk husholdning kjøper.
Dersom handlelisten blir dyrere, stiger konsumprisindeksen og vi har inflasjon. Når Norges Bank sikter mot en lav inflasjon, ser de på det som kalles kjerneinflasjon. Denne måler endringer i prisene i handlelisten justert for energivarer og avgifter.
Fra februar 2022 til februar 2023 vokste konsumprisindeksen med 6,3 prosent. Kjerneinflasjonen vokste med 5,9 prosent, noe som er langt høyere enn inflasjonsmålet på 2 prosent. Inflasjonen er også betydelig høyere enn hva vi har hatt de siste tiårene.
Inflasjonen i utlandet er også høy. USA ligger på litt over 6 prosent, Storbritannia nesten 9 prosent, mens Kina har under 2 prosent. I Euro-området ligger årlig inflasjon på rundt 8,5 prosent, men med store variasjoner: Fra rundt 6 prosent i Spania til rundt 20 prosent i de baltiske landene, og med Tyskland rundt 10 prosent.
Den inflasjonen vi nå opplever rammer altså store deler av verden. Dette forteller oss at ulike lands økonomier er tett knyttet sammen, noe som gjør at inflasjonen kan spre seg raskere.
Den inflasjonen vi nå opplever rammer altså store deler av verden.
Norsk økonomi går bra. Men ifølge ferske tall fra Statistisk sentralbyrå vil veksten i økonomisk aktivitet avta litt i år, og dermed vil arbeidsledigheten øke noe fra dagens 3,4 prosent. Begge disse to faktorene bidrar til å redusere presset i økonomien. Dette igjen bidrar til å redusere inflasjonen, og dermed redusere behovet fra Norges Bank for å øke renten.
Dessuten begynner nå husholdningene å merke det siste årets rentehevinger gjennom økte boliglånskostnader. Samtidig bidrar de økte strøm- og matvareprisene til mindre økonomisk handlingsrom for folk flest. Etterspørselen blir altså dempet.
Til tross for økonomisk uro og noe svakere økonomiske utsikter, fortsetter altså sentralbankene å betrakte inflasjonen som hovedproblemet. Derfor kommer Norges Bank med all sannsynlighet til å øke renten på torsdag.