I 2029 planlegger Kristiansand kommune å mangle 120 heldøgns omsorgsplasser. Det er mennesker som ikke får det tilbudet de burde få, og det koster kommunen ekstra utgifter i et allerede presset driftsbudsjett.

Vi har vært privilegerte i Norge. I skolen kan vi fortelle om den norske velferdsstaten som skal ta vare på oss hvis vi blir syke eller trenger økonomisk støtte. Vi kan sammenligne med andre land hvor man er prisgitt dyre forsikringer eller hjelp og støtte fra familien. Siden andre verdenskrig har vi bygd opp velferdsstaten sten på sten. Med årets kommunebudsjett i hånda ser det nå ut til at dette arbeide er i ferd med å reverseres.

Den offentlige velferden – en god helse- og omsorgstjeneste, og gode oppvekstsvilkår for barna – er nå under så sterkt press at kommunen melder at man må begynne å redusere nivået på tjenestene, eller redusere bredden i tilbudene. Det er rett og slett ikke nok penger til å drive eldreomsorg eller skoler på det nivået man har gjort til nå. Man kan selvfølgelig diskutere om det nivået er godt nok i dag, men det vi snakker om her, er en systematisk nedbygging av den universelle velferdsstaten Norge.

I budsjettet kan vi lese at man i Helse og mestring har følgende utfordringer; «utfordrende å rekruttere personell, høyt sykefravær, høy grad av deltid». Alle er utfordringer som vi folkevalgte ønsker å gjøre noe med. Samtidig kan vi lese at det er «marginalt handlingsrom og ledelseskapasitet til omstillingsarbeid, marginale ressurser til implementering av teknologi» og at «handlingsrommet til nødvendig omstilling er kraftig redusert.» Det må oppleves som et stort paradoks for ledere og ansatte i sektoren at politikerne snakker høyt og alvorlig om sykefravær, omstilling og heltid – samtidig som de økonomiske virkemidlene ute i tjenestene ikke legger til rette for den slags arbeid.

De neste 10 årene vil bli avgjørende for utviklingen. Utviklingen vil skje gradvis, og for de fleste vil man ikke merke store endringer fra år til år. Men litt etter litt vil en stadig større del av ansvaret for omsorgen for eldre eller syke legges på familien. Kommunen vil levere færre tjenester til de som får tilbud om hjelp, og nivået på tjenestene vil reduseres. Oppvekstsektoren som i år går med et underskudd på nærmere 100 millioner, vil også måtte redusere nivået på tjenestene. Flere oppgaver må løses i klasserommet, og man sliter med å levere lovpålagte tjenester og oppgaver.

Litt etter litt vil en stadig større del av ansvaret for omsorgen for eldre eller syke legges på familien.

Lokalpolitikken i Kristiansand har vært preget av høylytte diskusjoner om kontroversielle og dyre signalbygg og eiendomsskatt. Det har vært gjort store investeringer som vi betaler på i dag, og som drar med seg økte utgifter på driftsbudsjettet. Det er nok stor stas å klippe snora på Kilden, Aquarama, Kunstsilo og Knuden, men i realiteten må vi nå utsette bygging av sykehjem og skoler på grunn av de store investeringene. Vi i Rødt ønsker et levende kulturliv i kommunen, og vi mener at kommunen skal betale sin del av hva det koster. Bevilgningen på 4,8 millioner kroner til Kunstsilo har fått mye oppmerksomhet denne høsten. Det er mye penger, men vi snakker altså om en forsvinnende liten andel av et driftsbudsjett på 7,2 milliarder. Penger som skal gå til å gi et enda bedre kulturtilbud til innbyggere og besøkende.

Det er nok stor stas å klippe snora på Kilden, Aquarama, Kunstsilo og Knuden, men i realiteten må vi nå utsette bygging av sykehjem og skoler på grunn av de store investeringene.

Hovedproblemet er ikke kunstsiloen. Problemet er at regjeringen ikke legger nok penger på bordet til at kommunen kan finansiere det tilbudet som innbyggerne forventer av helse, oppvekst og kultur i Kristiansand kommune. Vi i Rødt er bekymret for at denne gradvise nedbyggingen av våre felles velferdstjenester vil være vanskelig å snu om få år. Da vil vi få et samfunn med enda større skiller mellom de som har god råd og de som ikke har råd. De som har råd til å ha farmor på privat sykehjem og de som må stelle farmor mellom jobb og barn.

Vi kan snu denne utviklingen. Vi må bli flinkere til å prioritere, og vi må først og fremst omfordele mer av rikdommen i samfunnet. Et godt og universelt velferdstilbud er en av hjørnesteinene i det norske samfunnet. Velferdstjenestene bidrar til gode, verdige og trygge liv for alle mennesker. Nå må man bli flinkere til å velge mellom det som er fint å ha – nice to have, og det vi må ha – need to have. Og vi må prioritere felles velferd for alle, framfor privat rikdom for noen få.

SI DIN MENING! Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening, både på nett og i papir. Send ditt innlegg til debatt@fvn.no

Hva er et godt innlegg? Her er noen tips.