Kommunene og sykehusene i hele landet opplever strammere økonomi og økte utfordringer med å rekruttere helsepersonell for å løse oppgavene vi er pålagt å løse. Samtidig ser vi at befolkningen blir eldre, og det blir færre sysselsatte per pensjonist. Dette er også situasjonen i Agder.

I tillegg har Agder en ekstra utfordring ved at vår landsdel scorer lavere enn landsgjennomsnittet på flere levekårsindikatorer. Vi har blant annet lavere sysselsettingsgrad, lavere utdanningsnivå, lavere gjennomsnittsinntekt, høyere grad av deltidsarbeidende – særlig blant kvinner, samt flere unge som mottar ytelser fra NAV enn snittet ellers i landet. Dette er en situasjon som gjør det helt nødvendig med et tettere samarbeid mellom primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten for at vi også fremover skal kunne levere gode og trygge helsetjenester til befolkningen i Agder. Skal vi lykkes med dette, fordrer det et konstruktivt samarbeid både på administrativt og politisk nivå. Helsefellesskapet spiller her en viktig rolle.

Inger Hegna

Kommunedirektør Arendal, og avtroppende leder ved Helsefellesskapet Agder.

Nina Mevold

Administrerende direktør ved Sørlandet sykehus HF, og påtroppende leder ved Helsefellesskapet Agder.

Helsefellesskapet i Agder er en arena for strategiske drøftinger og prioriteringer om helsesamarbeid mellom kommunene i Agder og Sørlandet sykehus HF. I november arrangeres vårt (årlige) Partnerskapsmøte. Her inviteres ordførerne inn sammen med styret i helseforetaket, helseadministrasjonen i kommunene og sykehusets ledelse for at vi sammen skal danne oss et bilde av felles utfordringer og peke på retning fremover. I år vil omtrent halvparten av ordførerne være nye. Vi ser frem til sammen med dem å kunne løfte frem de felles tiltakene vi må jobbe videre med for å sikre kvaliteten i helsetjenestene fremover.

Ingen av oss kan være oss selv nok, bare sammen løser vi framtidens helsetjeneste.

Helsefellesskapet vedtok nylig strategien for perioden 2023-2026. Her slår vi fast at vår visjon om et «grensesprengende samarbeid om helsetjenestene i Agder» er avhengig av et samarbeid preget av likeverd og gjensidig respekt og tillit. Vi må vise mot og engasjement skal vi klare å skape og videreutvikle helsetjenestene sammen. For selv om utfordringene er mange, finnes det løsninger. Mange av løsningene må vi etablere sammen. Kommunene og sykehuset har allerede flere eksempler på samarbeid der vi finner nye og bedre løsninger både for pasientene og for de ansatte. Vi leter etter nye løsninger som sparer pasientene for unødvendig reise, der ansatte får økt kompetanse og man frigjør tid som kan brukes til andre pasienter. Flere av eksemplene muliggjøres på grunn av ny teknologi. Ved hjelp av PC, kamera og/eller VR-briller kan pasient og behandler oppholde seg med geografisk avstand. Også helsepersonell kan få god fjern-hjelp av kolleger som gjør at man kan behandle pasienter også utenfor sykehuset.

Godt samarbeid gir viktige resultater for å styrke den samlede kompetansen i vår landsdel.

Nå utdanner vi egne leger i Agder i en desentral modell i samarbeid med Universitetet i Oslo. Etableringen av UiO Campus sør er et godt eksempel på grensesprengende samarbeid. Gjennom UiO Campus sør ved Sørlandet sykehus som åpnet i august, utdanner vi leger til sykehus og kommuner lokalt. Vi jobber for at disse skal finne seg godt til rette og bli værende enten i sykehusets klinikker eller i kommunene som fastleger eller sykehjemsleger. Sykehuset og kommunene samarbeider også tett med Universitetet i Agder (UiA) om utdanning av flere andre grupper helsepersonell. Med medisinstudenter i Agder, møter andre helseprofesjons-studenter også legestudenter i praksis.

Helsepersonellkommisjonen la frem sin rapport «Tid for handling» tidligere i år. Denne viser at vi må ta grep som vil føre til endringer for befolkningen. Større budsjetter løser nødvendigvis ikke disse utfordringene. Situasjonen vil bli enda mer krevende fremover og vi må alle ta innover oss at vi må løse våre samfunnsoppdrag på nye måter. Det innebærer blant annet at vi må prioritere tøffere. Vi må våge å velge bort noe av det vi gjør i dag som ikke er kunnskapsbasert og som vi dermed er usikre på om gir resultater. Overbehandling og overdiagnostisering har i verste fall negativ helseeffekt.

Helsefellesskapet er klar over at mange av de valgene vi står overfor vil være både vonde og vanskelige.

Det gjør dem ikke mindre nødvendige. De vil nok smerte befolkningen som har høye forventninger til tjenestene kommunene og sykehus skal levere. Politikerne som etter en valgkamp med lovnader vil raskt møte realitetene vi står overfor. Men jo raskere vi våger å snakke om det som er krevende, jo raskere og bedre får vi til løsninger som sikrer vår felles helsetjeneste i Agder. Dette er blant de viktige temaene som skal tas opp på helsepolitisk toppmøte.

For å sitere Ingvar Ambjørnsen i boken Brødre i blodet (1996): Alt går over.

Eller mer presist: Alt går over i noe annet.