Jeg skulle ønske neste setning var: Ellen Gleditsch trenger naturligvis ingen introduksjon, men sannheten er at det kun er tre år siden daværende ordfører i Mandal, uten blygsel, svarte NRK-Sørlandet at han aldri hadde hørt om Ellen Gleditsch, da han ble spurt om det var aktuelt å oppkalle en Mandals-gate etter henne.

Så her er en ørliten introduksjon:

Ellen Gleditsch var kjemiker. Hun arbeidet med Marie Curie da Curie fikk sin andre nobelpris i 1911. Hun var Norges første autoritet på radioaktivitet, og i 1914 fastslo hun halveringstiden til radium. Hun forsket på forholdet mellom radium og uran i mineraler, og var den første til å aldersbestemme et norsk mineral – uraninitt fra Moss, 850 millioner år gammelt. I 1912 reiste Ellen Gleditsch fra Paris til Kristiania. Med seg på reisen hadde hun dyrebar last. Forskning hadde vist at radiumståler kunne drepe kreftceller, og radiumet Ellen Gleditsch brakte med seg til Norge ble brukt i behandlingen av Radiumhospitalets første kreftpasienter.

Radiumet Ellen Gleditsch brakte med seg til Norge ble brukt i behandlingen av Radiumhospitalets første kreftpasienter.

Ellen Gleditsch fulgte ingens spor, hun lagde sine egne, og hun tråkket stier for alle som fulgte etter. Da Ellen Gleditsch ble født, kunne ikke kvinner ta høyere utdannelse i Norge. Da hun tok bachelorgraden sin i Paris, hadde norske kvinner fortsatt ikke stemmerett. Da hun ble professor, var det kun én annen norsk kvinne som hadde gjort det før henne. Ellen Gleditsch var en pioner.

Hadde noen fortalt den tidligere ordføreren i Mandal historien om jenta som ble født i den gamle Middelskole-bygningen, og senere ble en av Norges viktigste forskere, ville svaret hans kanskje vært et annet da han ble spurt om professor Gleditsch burde få en gate oppkalt etter seg.

Nesten vegg i vegg med Ellen Gleditsch sitt barndomshjem ligger Mandals største barneskole, Furulunden. Hver dag krysser hundrevis av barn gata der Ellen Gleditsch vokste opp – de går, ganske så bokstavelig talt, i Ellen Gleditsch sine spor.

Historien vår formes vel så mye av de historiene vi ikke forteller som av historiene som blir fortalt. Ellen Gleditsch fikk likevel en gate oppkalt etter seg i hjembyen Mandal. Oppkallingen var ingen villet handling, den var en nødløsning. Gata som i dag bærer Ellen Gleditsch sitt navn, var Marta Steinsviks barndoms gate, og skulle hete Marta Steinsviks vei.

Marta Steinsvik var forfatter og teolog, og – og dette er den delen av historien som ble utelatt – hun var en av 1920-tallets mest aktive antisemitter.

Da hele historien om Marta Steinsvik ble fortalt, var problemet åpenbart. Ellen Gleditsch sitt navn lå på bordet: «Jeg må innrømme at jeg har googlet Ellen Gleditsch i en time nå, og det eneste jeg kan finne er at hun kanskje var litt radioaktiv innimellom», sa ordføreren til lokalavisa på vei inn i møtet som noen timer senere besluttet at veien skulle hete Ellen Gleditschs gate.

Det er altså ikke Ellen Gleditsch sin barndoms gate som bærer navnet hennes. Ellen Gleditsch ble født i Østergaten, i dag heter gata Giert Giertsens gate: oppkalt etter Giert Tørrison Giertsen Nedenes, «Furulundens far». Furulunden ble i 2001 kåret til Norges vakreste friluftsområde.

Giert Giertsen var kjøpmann, født inn i Mandals mest velstående familie. Oldefaren hans ble kalt «Kongen av Mandal», og hadde tjent seg søkkrik på ulovlig trelasteksport.

I folketellingen fra 1801 er Giert Giertsen oppført som kommisjonær og kjøpmann. Han bodde i Mandals største privatbolig og var overhode for en husholdning på over tjue personer. En av disse var 22 år gamle Alexander, «Næger og opvarter».

Omtrent tjue slaver ble ført til Norge på 1700-tallet. Én av dem kom til Mandal, Alexander. Ingen vet hvor han kom fra – og i den neste folketellingen er han borte – men antageligvis kom han til Norge fra det dansk-norske slavefortet i Ghana, via en plantasjene på en av de karibiske øyene i Dansk Vestindia.

Omtrent tjue slaver ble ført til Norge på 1700-tallet. Én av dem kom til Mandal, Alexander.

Samme år som folketellingen, importerte Giert Giertsen 5000 trær og tre gårdsarbeidere fra Skottland. Det var tre skotter – og en slave ved navn Alexander – som plantet skogen Giert Giertsen har fått æren for.

I 1901, hundre år etter at Alexander så de første trærne i Furulunden bli plantet, kjøpte Giert Giertsens sønnesønn en fire meter høy minnestøtte som han reiste i Ellen Gleditsch sin barndoms gate – til minne om sin farfar, Furulundens far. Noen år senere skiftet gata navn fra Østergaten til Giert Giertsens gate.

Ellen Gleditsch sin barndoms gate strekker seg fra ytterkanten av Furulunden forbi Mandals største barneskole. I dag bærer gata navnet til mannen som eide Alexander. Vi må bestemme oss for hvilke historier vi vil fortelle sånn at vi kan gi barna, som hver dag krysser Ellen Gleditsch’ barndoms gate, gode spor de kan følge.

SI DIN MENING! Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening, både på nett og i papir. Send ditt innlegg til debatt@fvn.no

Hva er et godt innlegg? Her er noen tips.