At prisene er høye har flere årsaker. At vareutvalget er for dårlig er en unyansert uttalelse som vitner om manglende kunnskap eller en bevisst vilje til å sette saken på spissen.
Det norske dagligvaremarkedet fordeler seg slik:
68 prosent av omsetningen går gjennom såkalte lavprisbutikker, dvs. Rema, Kiwi, Coop Extra eller Bunnpris. 21 prosent går gjennom såkalte supermarkeder, dvs. Meny, Coop Mega og noen få andre. 6 prosent går gjennom nærbutikker, Spar mfl. 5 prosent går gjennom såkalte hypermarkeder, bla. Coop Obs.
Denne fordelingen er oppsiktsvekkende i europeisk sammenheng. Ingen andre land i Europa har en så stor andel av dagligvareomsetningen gjennom såkalte lavprisforretninger.
Hvorfor har disse forretningene gjennomgående lavere priser enn andre? Jo, fordi de har et begrenset vareutvalg, ofte enklere og billigere lokaler og lavere betjeningsgrad. De kan kort og godt drive billigere enn andre. Supermarkedene har et mye bredere vareutvalg, betjente kjøtt- og fiskeavdelinger +++. De er dyrere å drive, og prisene er derfor noe høyere. Men vareutvalget er kanskje 5 – 10 ganger så stort som i lavprisforretningene.
At det er mindre enn i mange utenlandske supermarkeder skyldes nok heller mangel på etterspørsel/kjøp av et bredere vareutvalg fra norske forbrukere, enn manglende vilje til å tilby større bredde i utvalget.
Men de seneste årene er det dukket opp mange nye varer fra lokale småprodusenter i supermarkedene, men de er dyre pga. manglende rasjonell storproduksjon. Når en rekke varer stadig er nedpriset med 20 -50 prosent rabatt i supermarkedene, er dette ofte nye varer som de har tatt inn i sortimentet på forsøksbasis, men som det altså ikke selges nok av innenfor påført holdbarhetsdato, eller «best før» dato.
Jeg vil si det slik at i hovedsak får norske forbrukere det vareutvalget de selv vil ha innenfor de rammene de er villige til å betale. Så når næringsministeren klager over for dårlig vareutvalg i norske dagligvarebutikker, så er det altså 68 prosent av befolkningen som foretrekker å handle i butikker med mindre vareutvalg til lavere priser fremfor i supermarkeder med større utvalg og høyere priser. Å kritisere vareutvalget i norske dagligvareforretningene på generell basis er derfor like mye en kritikk av kundene (velgerne) som av forretningene.
Virker konkurransen innen dagligvaresektoren i Norge?
Ja, egentlig tror jeg det. Det er flere årsaker til at det i dag bare er tre dominerende aktører innenfor norsk dagligvarehandel, nemlig Norgesgruppen, Reitangruppen og Coop. Med til historien hører også det faktum at svensk/hollandske ICA, som har vært kjent som en av de dyktigste innenfor dagligvarehandel i Europa, og som i sin tid kjøpte Rimi-kjeden fra Stein Erik Hagen, solgte de fleste av sine butikker til Coop etter at de hadde tapt over 5 milliarder kr på driften i Norge i løpet av 5 år. Tyder det på manglende konkurranse? Jeg synes ikke det.
Et annet eksempel er da den kjempestore europeiske lavprisgiganten Lidl etablerte seg i Norge, blant annet i Sørlandsparken, for noen år siden. Det gikk ikke lang tid før de trakk seg ut igjen. Hvorfor? Jo, fordi de tapte store penger og mistet troen på at norske forbrukere var villige til å kjøpe utenlandske varer som de ikke kjente, nær sagt uansett hvor billige de var. For Lidl er virkelig billige. Så, jo, jeg mener konkurransen fungerer, og at norske forbrukere har fritt valg når det gjelder hvor de vil handle sine dagligvarer.
Så hvorfor hele 68 prosent av befolkningen foretrekker å handle i lavprisforretninger med et mer begrenset vareutvalg, fremfor i supermarkeder med større vareutvalg, skyldes vel rett og slett at nordmenn er mer opptatt av pris enn av bredt vareutvalg, og det må de vel ha lov til å velge uten at myndighetene skal blande seg inn i deres valg?
... skyldes vel rett og slett at nordmenn er mer opptatt av pris enn av bredt vareutvalg, og det må de vel ha lov til.
At konkurransemyndighetene må gis muligheter og midler til å følge opp med nødvendige konkurransemessige tiltak overfor alle virksomheter synes jeg er fornuftig og riktig. Og at det finnes områder å kritisere, og som må rettes på, er sikkert også riktig, men spar oss for uttalelser som viser mangel på kunnskap om det man snakker om.
For mange politikere slipper for ofte for lett unna med det de lover, sier, og av og til gjør. Så har vi, heldigvis, en uavhengig norsk presse, som kan være ubarmhjertig, og kanskje for ofte jager i flokk, men som likevel gjør en god jobb. Det gjelder spesielt når man har ressurser til å gå i dybden på saker. En sterk eiermessig konsentrasjon de siste årene, ikke så ulikt det som har skjedd i dagligvarebransjen, gjør at ressursene finnes. Og så lenge avis-konsernenes eiere er seg sitt samfunnsansvar bevisst, på samme måte som jeg i hovedsak mener at dagligvarehandelens eiere er det, går det vel ganske bra?
Men samfunnsmessig kontroll, i en eller annen form, er nok riktig i begge tilfeller.
SI DIN MENING! Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening, både på nett og i papir. Send ditt innlegg til debatt@fvn.no
Hva er et godt innlegg? Her er noen tips.