Venstre, SV og Rødt vil gi anledning til selvbestemt abort senere enn 12 ukers-grensen som gjelder i dag. Ap vil fjerne abortnemdene fram til uke 18 og Solberg-regjeringens innstramninger.

Igjen hører vi at kvinnen har rett til å bestemme over egen kropp og at siden vi tross alt lever i 2022, må kvinnens råderett over egen kropp nå være en selvfølge.

Kvinnen må selvsagt kunne bestemme over egen kropp, men her er det jo snakk om to kropper.

I uke 6 har fosteret utviklet eget hjerte, som pumper blod rundt i den lille kroppen. I uke 12 forsøker fosteret å suge på tommelen. I uke 18 kan fosteret høre.

I uke 6 har fosteret utviklet eget hjerte, som pumper blod rundt i den lille kroppen. I uke 12 forsøker fosteret å suge på tommelen. I uke 18 kan fosteret høre.

Er det så opplagt at kvinnen har rett til å bestemme om denne kroppen skal leve videre eller dø, selv om den er inne i hennes egen kropp?

Vi skyter og slakter dyr, men det er forbudt å drepe mennesker.

Hvorfor er det slik? I den vestlige sivilisasjonen, som er tuftet på kristen tankegang, har mennesket verdi fordi det er skapt i Guds bilde.

Det skiller mennesket fra resten av skaperverket.

foto
Kåre Melhus. Foto: Privat

Men, i en stadig mer sekularisert vestlig kultur, er et slikt standpunkt ikke lenger selvsagt.

De som ikke er enige, må kunne forklare hvorfor mennesket er noe spesielt eller hvorfor det bare er en art blant andre arter. Spørsmål om liv og død krever seriøs etisk vurdering.

Opinionsundersøkelser viser at et solid flertall i Norge støtter dagens abortlov, med adgang til abort inntil 12. svangerskapsuke. Mange begrunner sitt abortstandpunkt med å henvise til dette flertallet. Men folkemeningen forandrer seg jo hele tiden.

Det er derfor vi har opinionsundersøkelser, så vi kan vite hva folket til enhver tid mener.

Det er viktig for demokratiet, men er en skiftende folkemening egnet som målestokk og rettesnor for etiske avgjørelser som handler om liv og død?

Kalenderen er heller ikke egnet som verktøy for etiske avgjørelser.

Jeg antar at grunnen til de hyppige referansene til årstallet i denne og andre debatter er en tro på at vår kultur utvikler seg i en positiv retning og at våre meninger og verdier stadig blir mer avanserte og humane. Mye har gått framover, men fordi mennesket har en iboende evne til ondskap, kan vi ikke alltid automatisk forvente moralsk og etisk framgang. Et ferskt eksempel i så måte er Russlands brutale krigføring i Ukraina. Pasifister og NATO-motstandere har i store deler av etterkrigstiden hevdet at angrepskrig i Europa var utenkelig, fordi vår kultur nå er hevet over den slags.

Vi kristne har heller ikke klart å holde vår sti ren. Den kristne høyresiden i dagens USA er et skrekkens eksempel på hvordan kristen innflytelse kan ha destruktive konsekvenser i et samfunn, selv om hensikten er god.

Sju amerikanske delstater har ingen begrensing for senaborter.

Yale-professor Peter Singer er til og med tilhenger av infanticide, som er drap på nyfødte, med den begrunnelse at disse barna ikke er seg bevisst at de er til. Det var kristen tankegang som brakte en slutt på hedensk infanticide i Europa.

Nå dukker ideen om barnedrap opp igjen i sekulær tankegang. Jeg har derfor sympati for de kristnes kamp mot abortlovgivningen i USA, selv om det å påtvinge det amerikanske samfunnet en lov flertallet er imot, blir feil. De liberale vil trolig forandre abortloven igjen, når de har flertall i høyesterett.

Amerikansk rettspleie er spesiell. Dommerne i Høyesterett, som er satt til å tolke grunnloven, gjør dette ut fra klare politiske ståsteder. Dommerne sitter som regel livet ut, og den sittende presidenten nominerer dommere til seter som måtte bli ledige.

To høyesterettsdommere døde og en gikk av mens Donald Trump var president. Han kunne dermed utnevne tre konservative dommere som var motstandere av fri abort. Nå er det seks konservative og tre liberale dommere i Høyesterett. Det er ikke etikk, men politisk makt som avgjør hva som er lovlig. Fordi politisk og etisk tankegang svinger veldig, både i Norge og i USA, trenger vi å forankre våre etiske standpunkter i noe utenfor oss selv. At livet til ufødte individer er avhengig av det rådende politiske flertallet er rett og slett ikke en rettsstat verdig.

At livet til ufødte individer er avhengig av det rådende politiske flertallet er rett og slett ikke en rettsstat verdig.

Den amerikanske filosofen John Rawls har noe viktig å si oss i denne sammenheng. Han har et begrep som han kaller Public Reason.

For at et samfunn skal fungere er det ikke nok at mennesker har ytringsfrihet.

At debattanter kan motsi hverandre uten risiko er viktig, men for å komme videre må de bli enige om noe.

Rawls sier partene må være villige til å akseptere de delene av motpartens argumenter som de finner rimelige og la det være grunnlag for samarbeid for å finne de beste politiske løsningene.

Det gjelde å finne områder hvor meningene og standpunktene i noen grad overlapper hverandre. I den forestående debatten kunne vi kanskje begynne med å være enige om at dette dreier seg om liv og død.