Kunstsilo for inntjening, feiringer og moro?

Så når direktør Reidar Fuglestad sier i sin kommentar til kritikk fra lokale kunstnere at «Vi skal komplettere kunstopplevelsene med mat, arrangementer, feiringer og mye moro for alle aldersgrupper» deler jeg bekymringen til Jan Freuchen og co om Kunstsilo som underholdningspark. Kommer Kunstsilo til å bli et feel good sted mer drevet av økonomiske motiver enn av kunstneriske ambisjoner?

Kunstsilo er avhengig av støtte fra lokale kunstnere og et godt omdømme både nasjonalt og internasjonalt. Den kritikken som er blitt reist gjennom de siste ukene er kanskje derfor mer alvorlig enn motstanden som vi tidligere har sett. Et kunstmiljø som er fremmedgjort overfor museets framtreden er Kunstsilo absolutt ikke tjent med.

Jeg har tilbragt utallige timer på SKMU. Som fersk hovedfagsstudent var jeg høsten 2001 på en omvisning for lærere. I etterkant stilte daværende museumspedagog og senere direktør Erlend Høyersten meg spørsmålet: «Hvorfor er det så få som forsker på formidling?» Han anså dette som en helt sentral del av et museums oppgaver.

Dagen etter var mitt planlagte prosjekt endret til en utforskning av formidling av samtidskunst rettet mot ungdomsskoleelever ved SKMU. Jeg var selv lærer i ungdomsskolen og hadde kjent på utfordringen om å skape interesse for kunst for tenåringer.

Få år senere videreførte jeg utforskingene av ungdomsskoleelevers møter med samtidskunst og inngikk et samarbeid med museet og lokale skoler i forbindelse med doktorgradsprosjekt ved min nåværende arbeidsplass Universitet i Agder. I hovedfagsprosjekt og doktorgradsprosjekt var det som ofte omtales som den vanskelige samtidskunsten som ungdommene ble konfrontert. Kunst som i utgangspunktet opplevdes som vanskelig tilgjengelig viste seg å gi de mest dyptgående og varige erfaringene.

I både disse og pågående forskningsprosjekter, samt et mangeårig undervisningssamarbeid med SKMU, er det tydelig at i tillegg til kunsten og utstillingene er formidlingsgrepene av stor betydning. Ikke for å skape forståelse for kunsten eller for å avdekke meningen med den. Men for å skape en åpenhet og nysgjerrighet. For å få elever og studenter til å bruke tid på kunsten. Og for å kanskje ville oppleve mer underlig kunst.

Mine mest skjellsettende kunstopplevelser på SKMU har jeg hatt sammen med ungdomsskoleelever, studenter eller egne barn. Publikum som ikke er interessert i kunst og som ikke ville kommet på museet om ikke det var obligatorisk undervisning eller om ikke de var «tvunget» til det. Listen over høydepunkt og uforglemmelige kunstmøter fra 2000 til nå er lang. Takket være studenters formidlingsprosjekter har jeg brukt mye tid på kunst som jeg selv i utgangspunktet synes var uinteressant og som jeg aldri hadde stoppet opp ved ellers.

Jeg deler derfor Fuglestads ambisjon om å åpne opp og senke terskelen for den delen av befolkningen som ikke bryr seg om kunst. Men til det trengs først og fremst utstillinger med kompromissløs kunst som utfordrer folks preferanser. Det trengs forskningsbasert og eksperimentell formidling, i større grad enn mat, arrangementer og feiringer. I et langsiktig perspektiv mener jeg Kunstsilo vil vinne nye publikumsgrupper med å satse på kvalitet i kunstmøtene for barnehager og skoler. Det er tross alt her en treffer absolutt alle.

Forskningsgruppa Kunst og barn & unge engasjerte oss tidlig i debatten rundt Kunstsilo. Mot slutten av kronikken «Siloen og betydningen av kunstens plass i samfunnet» fra januar 2018 pekte vi på at kunsten innehar en annen verdi enn den som kan gi avkastning i kroner og øre.

Kunsten underliggjør. Den representerer brudd i det dagligdagse og bidrar til skråblikk på livet. Kunsten kompliserer og stiller spørsmål til etablerte sannheter. Det å oppleve kunst kan være en inngangsbillett til å se seg selv, hverandre og omverdenen med nye øyne.

Silodebatten og ønsket om å fremme slike kvaliteter ved kunsten fremfor de dominerende markedsstyrte begrunnelsene, motiverte også forskningsgruppa til å skrive boka Kunstens betydning? Utvidede perspektiver på kunst og barn & unge. Boka, som er åpnet tilgjengelig for alle, ble lansert rett før sommeren.

I innledningskapitlet skriver undertegnede sammen med medredaktør Kristian Nødtvedt Knudsen blant annet om hvordan en nyliberal vending har påvirket hvordan kunstens betydning begrunnes i både offentlige dokumenter og forskning. Dessverre har også kommunikasjonen av hva Kunstsilo skal bli i stor grad vært dominert av publikumstall, inntjening og inntektsmodeller.

Nå håper jeg Kunstsilo kan skifte kurs og nedtone økonomiske ambisjoner på kunstens og kunstfagenes vegne. Fremover bør det heller skapes oppmerksomhet rundt det kunstneriske programmet og den verdifulle valutaen Kunstsilo kan bidra med «som ikke kan måles og telles, men som virker i kropp og sinn lenge etter museets åpningstid».

SI DIN MENING! Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening, både på nett og i papir. Send ditt innlegg til debatt@fvn.no

Hva er et godt innlegg? Her er noen tips.