Rentekutt i høst kan spoleres av prisvekst og internasjonal uro

Norges Bank har et mandat som sier at den skal holde prisveksten på rundt 2 prosent per år. Som vi nå vet, har prisveksten økt langt mer enn dette de siste par årene.

Sentralbanken forsøker som vanlig å bremse inflasjonen ved rentehevinger. Derfor har renten nå økt til 4,5 prosent.

Tidligere denne måneden publiserte Statistisk sentralbyrå tall som viste at prisveksten var kommet ned til 3,9 prosent fra mars i fjor til mars i år. Kjerneinflasjonen legges til grunn for sammenligning med inflasjonsmålet. Den var i samme periode 4,5 prosent.

Inflasjonen er altså fremdeles langt over målet. Derfor forblir renten høy, men vi er på riktig vei. Vi ser et svakt lys i enden av tunnelen.

Også internasjonalt faller prisveksten, men mindre enn forventet. Både den amerikanske og europeiske sentralbanken holdt derfor renten uendret i sine rentemøter tidligere denne måneden.

John A. Hunnes

professor på Handelshøyskolen på UiA

Samtidig gjorde de to sentralbankene det klart at de beslutter rentenivået på bakgrunn av en datadrevet tilnærming. Det innebærer at beslutningene skal være basert på tallene for den økonomiske utviklingen.

Aller viktigst er inflasjonstallene. Tallene vil altså være styrende for når vi får se et rentekutt. Det signaliserer at myndighetene vil være forsiktige. De lar seg ikke rive med av næringslivet, politikere og private husholdninger som ønsker rentereduksjon.

Dette handler også om at pengepolitikken skal være troverdig. Husholdningers og bedrifters forventninger om fremtidig inflasjon skal være forankret i inflasjonsmålet.

Vi lærte noe av den høye inflasjonen i 1970-årene: Forventningen vi har til prisvekst, bidrar til den prisveksten vi faktisk får.

Norges Bank sin politikk skal være forutsigbar. Derfor gir også sentralbanken signaler om hvordan den vurderer den økonomiske utviklingen fremover.

I Pengepolitisk rapport mars 2024 står det tydelig at Norges Bank forventer at styringsrenten vil holdes høy en god stund fremover. Banken signaliserer riktignok at det kan komme ett eller to kutt i siste halvdel av året. Men det er langt fra sikkert.

Det er også verdt å merke seg at selv om vi hadde en kraftig renteoppgang i løpet av 2022 og 2023, får vi ingen kraftig rentenedgang.

De siste prognosene anslår at styringsrenten ikke bikker under 3 prosent før i 2027. I dag tyder ingenting på at vi skal ned til et like lavt rentenivå som vi hadde før og spesielt under pandemien.

Men Norges Bank har to bekymringer til: en svak kronekurs og mulighetene for et høyt lønnsoppgjør. Begge deler er nevnt i den siste pengepolitiske rapporten.

Fordi vi har en svak kronekurs, får vi neppe et rentekutt her hjemme før vi ser det i Europa, eller aller helst i USA.

En norsk rente som er lavere enn i utlandet vil bidra til å svekke kronekursen ytterligere. Da får vi økte priser på alt vi importerer. Og vi importerer mye av det vi konsumerer. Aller mest importerer vi fra Europa, særlig fra EU-land.

Den andre bekymringen er årets lønnsoppgjør. For en drøy uke siden fikk vi resultatet fra oppgjøret i frontfagene. Denne særnorske forhandlingsmodellen sier at man skal forhandle i industrier som er utsatt for internasjonal konkurranse først.

Utfallet av forhandlingene vil være en norm for lønnsoppgjøret i resten av økonomien over tid, men representerer verken et gulv eller tak i de øvrige forhandlingene.

I år ble rammen satt til 5,2 prosent. Med en forventet inflasjonen på rundt 4 prosent innebærer dette en reallønnsvekst. En del arbeidstakere vil altså få en forbedret kjøpekraft.

Sentralbanken vil nok vurdere om et høyt lønnsoppgjør vil bidra til å sette i gang en lønns- og prisspiral. Det vil si en situasjon hvor økende priser fører til høyere lønnskrav, som igjen vil føre til ytterligere prisøkninger.

Frontfagene vil få høyere inntjening og bedre lønnsevne når kronekursen svekkes. Men det kan bidra til at lønnsoppgjøret blir altfor dyrt for bedrifter i skjermet sektor, de som selger varer og tjenester innenlands. Dette øker muligheten for at en lønns- og prisspiral kan oppstå, og kan tvinge frem enda en renteheving.

Med et koordinert lønnsoppgjør vektlegges høy sysselsetting fremfor høye lønnskrav. Det vil bidra til å dempe en mulig lønns- og prisspiral. Og det reduserer behovet for renteheving.

Selv om et rentekutt er signalisert og kan skje mot slutten av året, er det ikke usannsynlig at vi må vente til neste år. Norges Banks forsiktige tilnærming sikrer at eventuelle rentekutt vil være veloverveide og basert på grundige analyser, og hvor USA og Europa leder an.

Vi må være tålmodige og forberede oss på en nøktern ventetid.

En opptrapping av konflikten i Midtøsten vil dessuten påvirke norsk økonomi. Oljeprisen øker og Norge tjener mer penger. Men internasjonalt kommer en ny bølge med prisøkning. Den vil etter hvert komme til Norge. Den samme utviklingen så vi da Ukraina-krigen startet. Og da kan vi skrinlegge tanken om rentekutt i år.