I årevis har Norge ført en landbrukspolitikk der bønder, som ønsker en levelig inntekt, stadig må effektivisere driften. Mange bønder gir seg fordi regnestykket ikke går opp. Siden 1990-tallet er antall gårder i drift redusert fra 100.000 til 38.000, mens antall dekar landbruksjord i drift er ganske stabilt. Bøndene som er igjen, tynges ofte av gjeld, arbeid og ensomhet. Bønder i Agder sliter også.

Effektiviseringspolitikken i landbruket ivaretar heller ikke klima eller natur. Der tidligere tiders jordbruk bidro til et stort artsmangfold, trues i dag flere arter av utryddelse. Gjengroing samt bøndenes bruk av kunstgjødsel og sprøytegift er blant hovedårsakene.

Norsk landbruk skal sikre din og min mattilgang

I en verden der ekstremvær og krig påvirker både matproduksjon og distribusjon, er dette viktigere enn på lenge. I dag er vi kun 39 prosent selvforsynte korrigert for import av dyrefôr. Ifølge Hurdalsplattformen skal selvforsyningsgraden økes til 50 prosent. Et landbruk som befinner seg i en inntekts- og gjeldskrise, skal altså øke produksjonen med 11 prosent. I en nylig justering av tallgrunnlag for bøndenes inntekstberegning, ser det enda verre ut. Der legger Stortinget til grunn at bøndene i snitt kan bli 20 prosent mer effektive. Dette er en virkelighet få bønder kjenner seg igjen i. For å øke selvforsyningen, trenger vi flere bønder, ikke færre. Og bøndene må få en levelig inntekt og en arbeidshverdag som ikke går på helsa løs.

I dag spiser kun 18 prosent av oss frukt og grønt i henhold til kostholdsrådene, mens rundt halvparten spiser mer kjøtt enn anbefalt. Selv om vi vet at et redusert kjøttkonsum har sammenheng med færre livsstilsykdommer og bedre helse, spiser vi nordmenn i dag dobbelt så mye kjøtt som i 1959. Et kosthold i tråd med kostholdsrådene, der vi spiser langt mer frukt og grønt enn i dag, vil gi store helsegevinster.

Manglende økonomisk sikkerhetsnett for grøntprodusentene

Mens dagens markedsordning garanterer at bøndene får solgt sine korn- og husdyrprodukter, mangler lignende sikkerhetsnett for grøntprodusentene. Mange grønnsaker når aldri butikkhylla. Bøndene må selv bære det økonomiske tapet.

Mangel på leveringsavtale hindrer også mange bønder i å produsere mer grønt. På et nylig avholdt folkemøte, arrangert av bondelagene i Kristiansand, ble vi fortalt at lokale bønder både kan og ønsker å dyrke langt mer grønt enn i dag. Her bør Kristiansand kommune følge opp sin egen klima- og miljøstrategi, som sier at kommunen skal «Etterspørre kvaliteter som sunn, kortreist og bærekraftig kvalitetsmat som reduserer matsvinn, i anskaffelser og rammeavtaler».

Grønn matomstilling

Selv om det finnes svært mange ulike meninger om norsk landbruk, tror vi de fleste av oss kan enes om at jordbrukspolitikken som har blitt ført så langt, er feilslått. La oss prøve noe nytt! La oss gå for en grønn matomstilling!

Vi trenger en ambisiøs og ærlig plan for opptrapping av bondeinntekten til samme nivå som andre yrkesgrupper. Og vi må produsere mer matvekster for å kutte utslipp, øke selvforsyninga og styrke folkehelsa.

Når vi spiser mer plantebasert, trengs færre husdyr.

NIBIO har anslått at vi kan fem-seks-doble dagens grøntproduksjon og øke kornproduksjonen betraktelig. Når vi skal spise mer planter, må jordbrukspolitikken følge etter. For at ikke norske bønder skal bli taperne, må de få insentiver til å produsere den maten vi skal spise mer av: Grønnsaker, frukt, bær og korn. Her kan bruk av omstillingsmidler og mer produksjonstilskudd til matvekster være nyttige tiltak. Vi trenger også en handlingsplan for hvordan vi skal spise og produsere mer sunn og bærekraftig plantemat, og enklere markedstilgang for små grøntprodusenter. En tilskuddsordning til etablering av felleslagre- og pakkerier for hele grøntsektoren, kan være en mulig løsning.

Når vi spiser mer plantebasert, trengs færre husdyr. Slik kan en mindre intensiv kjøttproduksjon, basert på lokale beiteressurser framfor fôr produsert på god korn- og grønnsaksjord, realiseres. Færre husdyr gir også en klimagevinst. Kjøttprisen i butikk må speile de faktiske produksjonskostnadene.

Importvernet må styrkes på all mat vi kan produsere selv.

Kjære politikere, bønder og alle andre! La oss bevege oss bort fra våre identitetspolitiske skyttergraver og heller samarbeide om å skape en politikk for et robust norsk landbruk, som ivaretar bønder, selvforsyning, natur og klima – og skaper flere arbeidsplasser. Det er mulig.