Fordi jeg fortjener det

L’Oréal sine reklamekampanjer har helt siden tidlig 70-tall innprentet oss med denne setningen. At vi er verdt det. At vi er verdt mer, at vi kan tillate oss litt ekstra og bruke litt ekstra penger på oss selv fordi, ja; vi er verdt det.

50 år etter at L’Oréal lanserte dette slagordet for første gang er dette fortsatt merkets slagord og en påstand som har blitt helt vanlig i vår dagligtale. Sånn sett kan man vel si at det må være et av verdens mest vellykkede slogans.

Jeg hører nemlig både meg selv og menneskene rundt meg bruke denne unnskyldningen stadig vekk.

Jeg kjøper meg en takeaway kaffe fordi jeg har fortjent det. Jeg tok meg en tur til London fordi jeg fortjener det, eller jeg kjøper meg en ny bukse, bestiller en time hos hudpleier eller åpner en god flaske vin til fredagskvelden fordi vi fortjener det. Såpass må det liksom være.

Men vi har da for pokker ikke fortjent det! Hva slags villfarelse er det vi har latt oss selv ledes inn i? Hvordan kan vi tillate oss selv å mene at vi har fortjent all denne luksusen? Ingen på hele denne kloden er verdt en slik luksus mer enn noen andre. Vi er bare noen forbannet tilfeldige og heldige mennesker som er født inn i et av verdens rikeste land. Kanskje i en middelklasse-familie, muligvis også med en gratis utdannelse i lomma og en middels til godt betalt jobb å gå til.

I en velferdsstat som overgår de alle fleste velferdssamfunn på denne kloden. Vi er med andre ord vokst opp på en gigapute av privilegier. Hva er det med det som gjør at vi på noe som helst vis har fortjent masser av luksus; bare fordi vi har anledning til å tillate oss det? Bare fordi vi kan?

For om noe, så har alle på hele denne kloden fortjent det, men ikke kom her og fortell meg at du som lever et middelklasseliv i middelklasse-Norge har fortjent alt dette fordi du har hatt en stressende uke, kranglet med kjæresten eller fått bonus på jobben.

Vi er verdensmestre i å finne unnskyldninger til å unne oss noe ekstra. Vi leter etter dem daglig, og søken etter en luksusopplevelse, en følelse av velvære og et lite kick tar aldri slutt.

Derfor får vi aldri nok.

Vi finner nye grunner til å unne oss mer, vi jager og styrer på, og trenger stadig større kick for å få den samme følelsen på ny, og med stadig en ny unnskyldning.

Jeg vet at de fleste av dere som leser dette nå sitter og tenker noe sånn som at jeg sier jo ikke at jeg har fortjent det noe mer enn noen andre selv om jeg sier jeg har fortjent det.

Jeg forstår tanken, men la oss dvele litt ved den indirekte betydningen av en slik påstand: Ved å si at jeg har fortjent det, ligger det implisitt at du er spesiell og at du har en skikkelig god grunn til å tillate deg litt ekstra. Du er med andre ord verdt mer, og det gjør at du fortjener mer. Because you’re worth it heter det til og med på det så berømte språket englandsk.

Er vi altså mer verdt enn alle de som ikke kan unne seg vår luksus? Hva med alle våre medsøstre som knapt har mat til barna sine, våre brødre der ute som jobber 15 timers skift for å fø familiene sine, eller kanskje ikke engang har en jobb å gå til? Den eneste forskjellen mellom dem og oss er privilegiene vi er født inn i. Men vi er da for søren meg ikke mer verdt enn dem!

Neste gang du unner deg selv litt luksus, så håper jeg derfor du tenker gjennom valget ditt en ekstra gang, og om noe, så håper jeg du er uendelig takknemlig for at du har anledning til å reise bort, handle på impuls eller besøke nærmeste spa. Og så håper jeg det er det du sier, både til deg selv og andre; jeg er takknemlig for at jeg kan!

La oss avskaffe setningen «fordi jeg fortjener det» en gang for alle, folkens!

Og kanskje, innimellom, når du stopper opp og heller reflekterer litt over hvor privilegert du er, hvor takknemlig du er (eller i alle fall burde være), velger å gi disse pengene til noen som trenger dem i stedet for å bruke dem på deg selv. Noen som fortjener dem mer enn du fortjener noe nytt, og som aldri har kunnet tillate seg noe ekstra bare fordi de fortjener det.

God jul da, folkens, og husk at den største gleden man kan ha, er å gjøre andre glad!

SI DIN MENING! Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening, både på nett og i papir. Send ditt innlegg til debatt@fvn.no

Hva er et godt innlegg? Her er noen tips.