Vi har et representativt demokrati i Norge, der alle over 18 år kan stemme ved valg. Både i kommunene, regionene og på nasjonalt plan. Likevel er mange berørte parter ikke representert.

Naturen

Vi kan fort tenke at i et demokrati er det organisasjonene som tar seg av naturen. Klassiske naturvernsorganisasjoner som Naturvernforbundet, Framtiden i våre hender og WWF gjør også en formidabel innsats for naturen. Samtidig vil det alltid være slik at naturens kompleksitet overgår det som organsiasjonene kan fange opp.

Lars Verket. Foto: Arkivfoto

I 1962 kom boka «Den tause våren» av Racel Carson ut i USA, og la grunnlaget for miljøbevegelsen. Her skriver hun om blant annet DDT, og hvordan dette skulle være et vidundermiddel for å bli kvitt dyr vi ikke ville ha. Dessverre tok det ikke bare livet av en art, men også mange av de andre i det samme økosystemet. Slik vil det antagelig være om nye 50 år også: Det vi gjør i dag har vi fått et annet kunnskapsgrunnlag rundt. Det oppfordrer til ydmykhet.

Det paradoksale (og innlysende) er at vi mennesker også er natur, og er dypt sammenvevd med naturen rundt oss. Det betyr i praksis at når vi overser naturen i vedtak som gjøres, så går det også ut over oss selv. Natur- og klimakrise er eksistensielle spørsmål, og handler om grunnleggende livsvilkår. Hvordan vi behandler krisene er politikk, men det er altså ikke mulig å bestemme seg for at disse krisene ikke eksisterer lenger.

Biologisk mangfold er «naturens bibliotek av arter», og når det reduseres, går det ut over økosystemene vi alle trenger for å leve – både dyr, planter og mennesker. Hver dag trues dette på mange måter, mest på grunn av nedbygging av arealer. Det sprenges, bygges og asfalteres hver eneste dag. År etter år. Tiår etter tiår. Hvis vi hever blikket litt, ser vi store endringer. Mange land har knapt urørt natur igjen. Da FNs naturpanel møttes i Montreal i desember, ble de enige om å verne 30 prosent av landområdene og 30 prosent av havområdene i verden.

Arealregnskap, arealnøytralitet og restaurering av natur vil bli stadig viktigere i årene som kommer. Vil demokratiet klare å fange dette opp?

Geografisk

Demokratiet utøves innenfor rammene av et geografisk område, men naturen består av mange økosystemer som ikke følger de samme geografiske skillelinjene. Naturen består av svært komplekse systemer, som påvirker hverandre helt opp til et globalt nivå.

Det betyr at når vi i Norge bestemmer at levestandarden skal fortsette å øke, så er det noen premisser i bunn som er vanskelige. I praksis betyr det at vi må finne 3-4 jordkloder til hvis alle skal ha samme levestandard som oss i Norge. I et slikt perspektiv blir det veldig tydelig at dette ikke er bærekraftig.

I praksis betyr det at vi må finne 3-4 jordkloder til hvis alle skal ha samme levestandard som oss i Norge.

Vi har også funnet mer enn nok olje og gass til å overstige det globale karbonbudsjettet. Likevel fortsetter Norge å vedta leting etter enda mer olje og gass. Hvordan kan vi få vedtak på forskjellige nivåer til å henge sammen? Dette blir heller ikke enklere ved at FN ikke har spesielt stor makt, og at antallet demokratiske land og verdier er fallende.

Intergenerasjonelt

Det siste punktet, og kanskje det viktigste, er rettferdighet mellom generasjoner. Besteforeldrenes klimaaksjon har satt dette på dagsorden, og det samme har Greta Thunberg gjennom skolestreik-aksjonen. Ingen av de som i dag er under 18 år, har en stemme i demokratiet i Norge, bortsett fra gjennom ungdomspartiene. Men, det er de som må ta konsekvensene av vedtakene som gjøres i dag.

Den norske filosofen Peter Wessel Zapffe setter det enda mer på spissen: «Det ufødte liv vil alltid være i flertall». Økonomistyring har gjort at tidshorisonten stadig blir kortere, og dermed går generasjonsperspektivet ut. Vi må tilbake til at ingen generasjon skal overlate noe dårligere til neste generasjon. Ove D. Jakobsen kaller dette «den kopernikanske vending» for vår tid. At økonomi og økologi må bytte plass. At 20-30 års økonomisk perspektiv må byttes ut med et økologisk livstids- eller evighetsperspektiv. Her er det store utfordringer for demokratiet, med partier og politikere som må gjøre seg populære hvert fjerde år. Ansvarlighet og popularitet er ikke alltid det samme... Det gjør det lett å velge kortsiktige gevinster, og heller overføre langsiktige kostnader til de som kommer etter.

Selv om demokratiet har sine mangler, så er det etter min oppfatning det beste av alternativene vi til nå har prøvet ut. Så løsningen er i mine øyne en bevissthet på de svakhetene som ligger innebygget i denne styreformen.

En god start kan være at dagens valgte representanter viser en mye større ydmykhet overfor naturen, at de også ser ut over sitt eget geografiske område og at de tar innover seg at det kommer noen etter oss.

SI DIN MENING! Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening, både på nett og i papir. Send ditt innlegg til debatt@fvn.no

Hva er et godt innlegg? Her er noen tips.