Et annerledes og viktig vennskap

Et mangeårig engasjement har gitt fantastiske muligheter til å komme tett på menneskene i Kristiansands vennskapsby i Bangladesh. Men på grunn av pandemien de siste par årene har det blitt mindre penger i kassa fra Kristiansand til vennskapsbyen Rajshahi, og situasjonen for enkelte grupper er svært vanskelig.

Det finnes ikke noe NAV i Rajshahi. Her lever mennesker i stor fattigdom. Kronene som barn og unge i Kristiansand samler inn, utgjør den store forskjellen for utsatte grupper, som funksjonshemmede, eldre, barn og kvinner.

Flere av Kristiansands ordførere har fått muligheten til å være med på turene til Rajshahi. Båndene mellom de to veldig forskjellige byene har blitt opprettholdt gjennom blant annet skoleaksjoner, innsamlinger, utvekslingsprosjekter og uforglemmelige møter mellom mennesker. Denne vennskapsforbindelsen er unik i norsk sammenheng, sannsynligvis også internasjonalt. Byene har utviklet et gjensidig og dedikert forhold gjennom et utstrakt samarbeid, både humanitært, kulturelt, faglig – og menneskelig.

Gjennom oppveksten i Kristiansand har mange fått et forhold til Rajshahi. Rajshahi-aksjonene, som tar utgangspunkt i at barn hjelper barn, er en del av byidentiteten vi deler, og det gir også oss kunnskaper om levekårene i Rajshahi.

Vennskapet vårt med Rajshahi kan symboliseres med vaffelsalg utenfor butikken, foreldrekafé med klassen, salg av håndlagde gaver fra Rajshahi, tegninger, bøker, filmer og historier fortalt av barn fra Rajshahi.

Det er vanskelige tider nå. Krigen i Europa og pris- og strømkrisen som rammer enkeltpersoner og næringsliv hardt, har gjort hverdagen vanskeligere for mange. Og de som hadde det vanskelig før, har fått det enda vanskeligere.

Det rammer også våre venner i Rajshahi.

Bingo i klassen, rekelotteri i gata, forestilling for besteforeldre og hagearbeid i nabolaget i Kristiansand har bidratt til å øke livskvaliteten for mange i Rajshahi. Bidragene fra barn og unge i Kristiansand har vært avgjørende for prosjekter i Rajshahi som gir traumeoppfølging til ungdom som har opplevd misbruk og menneskehandel, som gjør at funksjonshemmede får fysioterapi, trening og skolegang, som gjør at talentfulle fattige unge mennesker får stipend for å utdanne seg til sykepleiere.

Vi leser 2022 og krisene i våre nærområder får fete typer i avisene. Det er ingen hemmelighet at mange av oss har nok med oss selv nå, og skal vi hjelpe andre, er det kanskje mer nærliggende for oss å bidra praktisk eller konkret i nærområdene våre.

Det er likevel utrolig frustrerende å vite at Kristiansand ligger bakpå i forhold til det vi har forpliktet oss til overfor Rajshahi. For perioden 2022-2024 om lag 400.000 kroner, under 4 kroner for hver av oss. Mindre enn en pose med panteflasker. Mindre enn en bussbillett. Mindre enn en pose potetgull på tilbud.

Rajshahi + Kristiansand omtales ofte som et annerledes vennskap, der barn hjelper barn, der våre økonomiske bidrag uavkortet kommer helt frem dit hjelpen trengs.

Skoler som ikke fikk mulighet til å arrangere innsamling til Rajshahi under pandemien, oppfordres nå til å se på mulighetene for å gjøre en ekstra innsats. Kan det være muligheter for at også voksne, ikke minst de som gjennom 40 år har vært med på å bygge lokalsamfunnet og vennskapet i Rajshahi, kan lede an i arbeidet?

Vennskapet med Kristiansand redder liv i Rajshahi. Her løftes mennesker ut av rennesteinen og inn i et selvforsynt liv fordi sjetteklasse har stekt vafler eller femte klasse har arrangert disko. Takket være vår innsats får barn behandlet fysiske og psykiske sår etter overgrep.

Vi har hatt noen år i Kristiansand der splittelse og oppsplitting har preget lokalsamfunnet mer enn vi kanskje ønsker. Trenger vi kanskje å samle oss om noe som er større enn oss selv, noe vi alle kan ha et eierskap til? Og kan dette samlingspunktet være Rajshahi?

SI DIN MENING! Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening, både på nett og i papir. Send ditt innlegg til debatt@fvn.no

Hva er et godt innlegg? Her er noen tips.