I forslaget til statsbudsjett står de frie inntektene til kommunene stille. Det betyr at det er viktigere enn noen gang at Kristiansand kommune prioriterer skole og barnehage innenfor eksisterende rammer. En skole opplevde at de tok imot 83 nye elever og av disse var det 13 elever som ikke hadde et særskilt behov skolen måtte tilrettelegge for. I motsetning til et legekontor vil man hos oss ikke møte til time en og en, vi skal få alle til å fungere i grupper på 30. Kanskje er det heller slik at det utøves små mirakler på hver skole, enn at vi må spare oss til fant?
Vi har vært gjennom en krevende tid i skolen. Lærerstreiken er nylig ferdig. Barn og unge har store behov etter en pandemi, som gav skolene mange nye helseoppgaver. Vi må gi de barna som sliter, ekstra oppfølging selv om vi ikke får dekket utgiftene våre, slik vi ble lovet av utdanningsministeren etter korona. Skoleledere får heldigvis ingen bonus på overskudd. Alt går til skolen. Likevel er det vi som må forklare for barn og foresatte når vi har vansker med å få endene til å møtes.
Skolelederforbundet har over tid registrert en utvikling hvor oppgavene til ledere og ansatte i skole og barnehage økes, uten at det tilføres ressurser som står i samsvar med dette. Tvert imot reduseres rammene, og trang kommuneøkonomi fremheves som årsaken. Presset kommer på antall ansatte fra andre yrkesgrupper i laget rundt eleven, som for eksempel miljøarbeidere.
Folkehelseinstituttet har vært tydelig på at det kraftigste virkemiddelet for å skape gode forutsetninger for barn og unge, er en god skole. Tidligere fylkeslege er klar på at det beste for folkehelsen – for arbeid, familie og levekår – er at elevene klarer å gjennomføre skolen. Vi er redd at det i lengden blir dyrere, og eleven blir den tapende part.
Kristiansand kommune har nå hatt disse budsjettene, men hva har vi lært? Skolene har siden kommunesammenslåingen nesten ikke hatt et «normalår», siden nye Kristiansand startet opp. Skolene bruker 84 prosent av hele budsjettet på lønn til ansatte. Situasjonen er at skolene har brukt mer enn de har fått på voksentetthet, og må nå ta inn et overforbruk til nå på om lag 70 millioner. Dette utgjør 4,5 prosent. Er det da lov å spørre om det kanskje er budsjettene som ikke er riktig justert, fremfor hvilke tiltak skolene skal kutte ned på?
Skolelederforbundet ser nå på det som vår plikt å advare mot konsekvensene av dette fremover. En FHI-rapport fra 2021 viser at andelen unge som har søkt helsehjelp på grunn av psykiske plager, har steget dramatisk. Våre medlemmer melder at senvirkningene av pandemien på ingen måte har lagt seg. Samtidig slet mange elever også før pandemien – og disse ser det ikke ut til å bli færre av fremover. For å kunne ivareta et godt skole- og læringsmiljø er skolen avhengig av et sterkt lag rundt eleven. Ulike yrkesgrupper og god samhandling med de kommunale støttefunksjonene er uunnværlig for skolen. Dessverre er det ofte disse ressursene som marginaliseres eller kuttes først.
Vi står nå midt oppe i en rekrutteringskrise blant ledere i sektoren. Våre medlemmer melder at det er svært få søkere til lederstillinger i skole og barnehage. En forskningsrapport fra OsloMet fra 2021 viser at bare 3 av 10 mellomledere ser for seg å bli rektor. Dette er skremmende få, siden mellomledersjiktet er den viktigste rekrutteringsarenaen til rektorjobben.
Våre medlemmer melder at det er svært få søkere til lederstillinger i skole og barnehage.
Årsakene til rekrutteringskrisen blant ledere er mange, men også her ser vi at nedbygging av det administrative støtteapparatet rundt rektor har slått svært negativt ut. Omfanget av administrative oppgaver er et av de største hindrene for at dyktige kandidater vil bli rektor. En skole som sliter med å rekruttere og beholde dyktige ledere kan vanskelig skape den forutsigbarheten i det pedagogiske tilbudet som elevene fortjener. Skole- og barnehageledere må få den nødvendige støtten og fullmaktene de trenger slik at jobben blir mer attraktiv.
I trange tider som disse konkurrerer skole og barnehage med andre kommunetjenester om pengene. Kommunepolitikerne er tvunget til å gjennomføre upopulære kutt som garantert fører til negativ kvalitetsutvikling et eller annet sted. For Skolelederforbundet er det viktig å si dette: Å kutte i skole- og barnehagebudsjettene er å spare seg til fant. Elevfrafall fører til senere utgifter på både helse- og sosialbudsjettene. Skolelederforbundet vil oppfordre våre lokalpolitikere til å ha to prioriteringer i hodet samtidig, nå som tunge politiske avveininger skal gjøres.
Én: Samfunnsøkonomisk er det fornuftig å satse på skole og barnehage.
To: Etisk er det viktig å sørge for at våre barn og unge får den fremtiden de fortjener.
SI DIN MENING! Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening, både på nett og i papir. Send ditt innlegg til debatt@fvn.no
Hva er et godt innlegg? Her er noen tips.